Brevik Historielag 1976 - 1986

Geir Aurstad

I årboken for 1980 hadde Johnny Sørensen en artikkel om Brevik Historielags første 25 år fra stiftelsen i 1926 til 1951. I årboken for 1981 skrev han også om Historielagets neste 25 år fram til 50-års jubileet i 1976. Undertegnede vil her forsøke å gi et overblikk over de siste 10 årene i Brevik Historielag da vi i år har 60-års jubileum.

På årsmøtet den 26. januar 1977 ble Carsten Ingar Albretsen valgt som formann. I tillegg til Johnny Sørensen og Tor Jacobsen (begge valgt 1976) ble de nye styremedlemmer Mima Borg og Petter Hermansen (viseformann). Varamenn for ett år ble: Anna Schilbred, Finn Wittersø og Alf Lunde. Revisor ble Erik Udd Ørvik. For øvrig vedtok dette årsmøtet å innvotere C.S. Schilbred som livsvarig medlem. Dette året ble det vedtatt at museumskomitéen bestående av Alf Lunde, Petter A. Hermansen og Rolf Albretsen skulle oppløses og erstattes av Brevik Bymuseums styre. Likeledes ble det drøftet å opprette en museumsbestyrerstilling ved Brevik Bymuseum i fellesskap med Porsgrunn Historielag. Fordelingen ble foreslått 1/3 på Brevik og 2/3 på Porsgrunn Historielag. Styret vedtok enstemmig at det sammen med Porsgrunn Historielag skulle sende søknad til Porsgrunn kommune om å tilsette cand.mag. Aasmund Beier som museumsbestyrer. Dette skulle være foreløpig for en periode på 5 år.

Dette året fylte Rolf Albretsen 80 år. Historielaget forærte i den anledning en fin gave til jubilanten.

På et styremøte ble det drøftet om hvorvidt Breviksdag-komitéen skulle opprettholdes. Styret i Historielaget vedtok at protokoller og regnskapsbøker skulle oversendes Brevik Historielag og at komitéen dermed skulle opphøre sin virksomhet.

Årsmøtet den 30. januar 1978 vedtok å sende et brev til Riksantikvaren i anledning graving av Storgata i Brevik. Hensikten med gravingen skulle være å få utvidet gaten og også sanere enkelte hus. Historielaget bad Riksantikvaren om å kontakte Porsgrunn kommune om saken. Riksantikvaren gikk inn for fredning av Storgata 23 som en del av et verdifullt bygningsmiljø.

Planene med å utgi et årsskrift for Historielaget begynner å ta form. Historielaget søkte kommunen om økonomisk støtte til dette arbeidet i 1979, men søknaden ble avslått. Likevel ville det forsøkes å få trykket og utgitt årsskriftet snarest mulig med finansiering av Historielagets egne midler. Johnny Sørensen stod som «primus motor» i dette arbeidet. I 1980 skulle den første årbok for Brevik Historielag foreligge. Selv om det opp gjennom tidene har vært utgitt en rekke hefter og bøker, ser det ut til at årboks-arbeidet er blitt en mer permanent og årlig oppgave for Historielaget. Kommunen gir da også pr. i dag tilskudd økonomisk til dette arbeidet.

Årsmøtet 1980 vedtok enstemmig at Historielagets og Bymuseets gård på Øvre Torv skulle selges. Da Telemarksbanken kjøpte gården ved siden av, ble det til at banken også kjøpte Historielagets gård på de betingelser at den skulle føres tilbake i samarbeide med Riksantikvaren.

På årsmøtet 1981 takket C.I. Albretsen for seg som formann i Historielaget etter 6 begivenhetsrike år. Johnny Sørensen overtok så «røret på skuta» og har siden beholdt vervet som formann. C.I. Albretsen fortsatte som sekretær.

I løpet av 1981 arbeidet styret i Historielaget blant annet med Bymuseets romforhold, og man gjorde henvendelse til kommunen om å få disponere den nordligste leiligheten i Rådhusets østfløy, hvilket det ble gitt tillatelse til. Videre søkte man om å få overta Kirkeveien 18 («Rindegården»), Storgt. 23 og Blokkhusveien 12 på Øya, men disse søknadene fikk ingen positiv reaksjon fra kommunen. Kommunen gav imidlertid tillatelse til at Historielaget kunne få male Storgt. 23, og arbeidet ble utført av Aasmund Beier og sivilarbeidere etter anvisning fra Riksantikvarens farvekonsulent.

Dette året ble det også gitt en uttalelse til kommunens kulturplankomité vedrørende framtidig museumsdrift i Porsgrunn kommune, der det ble pekt på de oppgaver som tilligger Brevik Historielag og Bymuseum. Man gikk i særlig grad imot en sammenslåing av Brevik og Porsgrunn Bymuseer under én ledelse ansatt av kommunen.

Av de ting som ble tatt opp i 1982 i Historielagets styre var en søknad til Porsgrunn kommune om å få overta og restaurere den gamle «gymnastikken» i Torvbakken. Lokalet ville være meget bra egnet til lager eller utstillingslokale. Mulighetene til dette skulle imidlertid vise seg å være små av ulike grunner. Saken har likevel vært aktuell fram til i dag, men det foreligger ennå ikke svar fra kommunen.

Det ble også sendt forslag til Riksantikvaren om å frede Brevik jernbanestasjon. Aret etter kom det brev fra Riksantikvaren som svar på styrets forespørsel. De foreslo overfor kommunen stasjonsbygningen som «spesialområde».

I forbindelse med salget av Brannvakta engasjerte Historielagets styre seg. Styret mente at klokka på Brannvakta ikke måtte fjernes dersom huset gikk over til nye eiere. Dessuten burde ringingen i klokka fortsette (12 slag hver dag kl. 12.00) slik tradisjonen hadde vært i 100 år.

Året etter henvendte styret seg til Porsgrunn Brannvesen om at det gamle varslingsapparatet på den gamle brannvakta kunne få bli i Brevik da John Gulliksen, som nå ble eier av huset, ønsket å lage til et lite «brannmuseum» i tårnet. Dette fikk vi imidlertid avslag på med den begrunnelse at man ville overføre det til brannstasjonen i Porsgrunn hvor man allerede hadde et «brannmuseum». Styret i Historielaget bevilget imidlertid penger til å betale halvparten av installasjonen av automatisk ringeanlegg til den gamle brannklokka.

1983 ble også et begivenhetsrikt år for Brevik Historielag. I forbindelse med «Sommer i Brevik 1983» stod som vanlig Historielaget som teknisk arrangør av «Sommerkonsertene». Ved siden av disse ble det også arrangert en utstilling fra Riksantikvaren av «Norske papirtapeter gjennom 200 år». Dette var en meget ettertraktet utstilling som man var så heldig å få tak i.

Den største begivenhet i 1983 måtte sies å være det faktum at det gamle og fine skjermbrettet til Ole Grubbe var kommet tilbake fra Riksantikvaren i restaurert stand. Dette klenodium måtte få en dominerende plass i Rådhuset. Denne restaurering kunne finne sted etter at det var mottatt kr. 30.000,- i bevilgning fra Norsk Kulturråd.

I 1984 ble Magne Anfinsen engasjert i et lokalhistorisk meget viktig projekt. Han ble av styret ansatt til å intervjue gamle Breviksmennesker. Dette arbeidet er både langvarig og tidkrevende, og det håpes at det.vil komme fram mye verdifullt stoff.

Aret 1984 skulle vise seg å bli innledningen på et nytt og engasjementsrikt år sett fra Historielagets side. Et viktig arbeid var undersøkelsen av gamle lokale stedsnavn i Brevik. Styret satte i 1985 igang et samarbeid med Brevik skole med Leif Haugen som koordinator. Undersøkelsen hadde til hensikt å munne ut i et kart over Brevik der vi ' kunne plassere inn de gamle navnene som gamle og eldre mennesker i Brevik kunne huske. Arbeidet er nå i jubileumsåret delvis ferdig til trykk i årbokens jubileumsutgave.

Videre engasjerte styret seg i E-18-reguleringen og anmodet myndighetene om å prioritere tunnel-løsninger slik at området ved Dammane kunne bevares.

I forbindelse med istandsetting av Dammane har Historielaget henvendt seg til Norcem og fått tilsagn om gratis betong for reparasjon av dam nr. 3. Porsgrunn Ingeniørvesen har vært meget imøtekommende i saken. Vi er i Historielaget, idet vi går inn i jubileumsåret, 245 medlemmer. Etter årsmøtet som ble avholdt den 21. januar 1986 ser nytt styre slik ut:

Formann: Johnny Sørensen
Varaformann: Leif Haugen
Sekretær: Geir Aurstad
Kasserer: Erle Busk Jacobsen
Styremedlem: Marit Løklien
Varamedlemmer:
Carsten Ingar Albretsen
Anna Schilbred
Kai Gunnar Olsen
Revisor: Amborg Scheflo

Lokalhistorie utgitt av Brevik Historielag