Dører i Brevik

Johnny Sørensen (tekst og fotos)

I Brevik hvor man har mange hus helt tilbake fra 1700-tallet, har man i stor grad klart å bevare husets hoved- dør intakt fra den tid huset ble bygd.

To-fløyet dør var det mest alminnelige fra midten av 1700-tallet i Brevik. Det er bemerkelsesverdig at noen av disse dører fremdeles er i bruk i dagens hus. Restaureringstanken har i de senere år blitt så sterk i Brevik at mange som har skiftet dører har fått laget nye etter mål fra de gamle. Dermed beholder man husets ansikt.

De originale dørene er dog grovere i materialene. Og selv om nye dører er tilpasset gammelt mønster, har de lett for å bli noe «nettere» i dimensjonene, - men likevel, det er prisverdig at man tar slike hensyn til husets eksteriør. Det gir glede både for husets eier og omgivelsene.

Min hensikt med å la fotografere en del dører i Brevik, er for det første å fokusere arbeidet på denne så viktige del av huset. Dernest er det av bygningskulturhistorisk interesse å ta vare på dette for ettertiden. Man vet aldri hva fremtiden vil bringe, kanskje disse fotografiske detaljer kan bli av stor betydning.

Som nevnt var to-fløyete dører det mest alminnelige på slutten av 1700-tallet. Det var hele dører med speiler. Over døren var det glassruter som brakte dagslyset inn i gangen. Denne dørtypen holdt seg i mange år med mindre variasjoner i dørbladutførelse og med glassruten over døren i forskjellig utforming.

Samtidige dører ble også laget uten glassruten over. Dette var kanskje også et økonomisk spørsmål. I mindre hus hvor takhøyden innvendig kunne være lavere, ble i første halvdel av 1800-tallet satt inn glassruten i selve dørbladet, gjerne i de øverste speiler.

Dette med to-fløyete dører ble benyttet helt opp til begynnelsen av vårt århundre.

I gamle dager ble dørene laget av lokale snekkere, slik at tradisjonene holdt seg gjennom generasjoner. Hvert ledd tok vare på det beste fra sine forgjengere. Det var stabile forhold når det gjaldt stilarter og inntrykk utenfra. I siste halvdel av 1800-tallet ble dørene noe lettere i utformingen. Det ble en lavere brystning og mere glass, gjerne mere elegant utformet.

Det er tydelig at det kom impulser utenfra. I Brevik var det handelsmessig oppsving. Ekspansjon i sjøfarten. Det er i gode tider at folk tar seg tid og råd til vedlikehold og modernisering av husene sine. Det kan man se i dag. Det er mange vakre dører, antagelig innsatt etter 1860-årene i hus bygd først på 1800-tallet. Det som var moderne den gang, er r.estaureringsobjekt i dag.

En parallell til dette kan man i dag se på Setre i Brevik. Ganske mange hus bygd omkring og etter århundreskiftet har etter 1960 skiftet dører. Det er gjerne dører med 3 smale høye glassruten i ugjennomsiktig glass. Solide og pene dører som er tette og fine og vil i historisk sammenheng gi et bilde fra 1960-70-årene. Om de holder i hundre år, slik som de gamle dører gjorde, vil tiden vise. Dette med så mange nye dører på Setre kan ha sin bakgrunn i at nye generasjoner har overtatt eller kjøpt gamle hus og modernisert dem utvendig og innvendig. Mange hus trengte modernisering på grunn av tidligere års mer beskjedne vedlikehold, som kunne ha sin bakgrunn i tidligere tider med mindre velstandsutvikling. Denne modernisering har gjort miljøet på Setre pent og trivelig.

En type sveitserstil som var populær fra 1880-årene og utover, viser høye, luftige dører med glass i forskjellige variasjoner. I Brevik har vi også endel av dette - og noen dører fra denne tiden ble også satt inn i eldre hus. Denne stilen holdt seg i Brevik helt opp til funksjonalismen som gjorde sitt inntog i Brevik på tredve-tallet. Det er interessant å se hvordan de arkitektoniske strømninger kommer raskere ut til provinsen i vårt århundre enn tidligere.

At kontakten med England var stor i seilskutetiden, kan man se av dørene i mange Brevikshus. Det er fremdeles mange dører hvor der på lokket i brevsprekken står «letters». Tydeligvis innkjøpt ved besøk i England. Breviks kontakt med England og Nordsjø-landene i slutten av det forrige århundre gjorde at man fikk kontakt med både kulturelle og andre strømninger utenfra.

Lik huset for øvrig var også dørene med på å lage et sosialt skille. Skipperborgere, handelsmenn og embetsmenn hadde mer prangende inngangspartier enn de som stod lavere på den sosiale rangstige, og som bodde i mindre og kummerligere hus. Dette ga seg tydelig utslag også i Brevik. Før i tiden var det noe som man kan kalle akseptert fattigdom, om man nå skal bruke et så sterkt uttrykk. Det var et akseptert sosialt skille, det var slik det skulle være i en småby.

Men tilbake til dørene. Selv i de enkleste dører finner man detaljer som viser at håndverkerne tok seg tid til å lage pene inngangspartier - alt innenfor den økonomiske ramme som var fremlagt. Men det var ikke noe slurv. Enkle dører ble bearbeidet med like stort ansvar og dyktighet fra håndverkernes side som de mere forseggjorte dørene ble.

Utdrag (s. 45-47, 47-69 bilder) fra:
Brevik Historielag: Årbok 1986
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen