Omkring et skolebilde

av Johnny Sørensen

Av de mange ting som kommer i historielagets eie er bilder. Bilder er alltid kjærkomment. Man kan lese meget ut av bilder, sosiale forhold, miljø o.s.v. Spesielt i lokalhistorisk sammenheng er bilder av stor betydning. Jo mere man kan finne ut av bildets bakgrunn, jo mer interessant kan det bli.

Skolebilder dukker opp av og til som gaver til våre samlinger. Dette bilde vi har gjengir er omtrent 50 år gammelt og er innlevert av Gerhard Hansen i Brevik. Det viser en klasse fra Brevik Folkeskole, antagelig rundt 1936. Da vi dro kjensel på flere av elevene, bl.a. Eyolf Jordbrudal ble han spurt om han ville navngi dem som er på bildet - og det gjorde han med glede.

At speiderarbeidet var i vinden på den tiden kan man også se av bildet. 3 av guttene har speiderbelter på seg. Så det å være speider var nok populært også for femti år siden.

Når vi først er inne på tema skole skal vi se litt på forholdene ved Brevik Folkeskole i 1930 årene.

Ved skolen var det 9-10 lærere og skoleinspektør. Skoleinspektøren hadde samme funksjon som betegnelsen rektor ved barneskolen i dag.

Skoleinspektøren het Severin Vedeld. Han begynte ved Brevik Folkeskole som skoleinspektør i 1928 og var her til han gikk av ved aldersgrensen i 1954. Læreme ved skolen i 1930 årene var: John Hjelmer som begynte som lærer i Brevik 1902, Thor Ketilson som var lærer i Brevik fra 1912, Olav Skjellaug fra 1918, Kolbjørn Svendsen fra 1918, Karl Holdhus fra 1925, Hanna Sture fra 1904, Elisabeth Skjellaug fra 1919, Hjørdis Stenvold fra 1929 og Gudborg Ruberg fra 1930.

Ved skolen var det i skoleåret:

I løpet av 10 år gikk barnetallet ned ved Brevik Folkeskole med hele 142 elever eller uttrykt i % var det 43% mindre elever i 1939 enn det var i 1930.

Dette er i og for seg interessante tall man kunne gå i dybden på. Disse tall gjenspeiler tiden fra slutten av tyve-årene og tredve-årene med tanke på arbeidsmuligheter og sosiale forhold dengang. Men tilbake til selve skolen. Vi kan ta for oss de forskjellige fag. Her var det dengang, selv om det var fellesklasser, forskjell på undervisningstilbudet for gutter og piker. I 1930 hadde guttene 1 time mer norsk i uken enn pikene, det samme gjaldt skrivning, pikene hadde 2 timer i uken mens guttene hadde 3 timer skrivning.

Går man 10 år frem i tiden hadde guttene fremdeles I time mer norsk pr. uke enn pikene, mens det derimot når det gjaldt skrivning var timetallet det samme for begge kjønn.

Når man ser på de øvrige fag så finner man felles for de fleste klassetrinn at guttene hadde flere timer pr. uke i naturfag og gymnastikk. Pikene fikk disse timer kompensert med tilsvarende timer i håndarbeid.

Skolen lå dengang på Grubbehaugen fordelt på 2 bygninger. I den øvre bygning var det 9 klasserom, naturfagrom, materialrom, lærerværelse og kontor. I nedre skolebygning var det 3 klasserom, håndarbeidsrom, sløydsal og skolekjøkken. Skolekjøkkenet kom i 1931 etter å ha vært diskutert i mange år. Det var den gang skolekjøkken kun for piker. Første gang guttene fikk skolekjøkkenundervisning var i 1952.

Skoledagen i 1930-årene begynte kl. 0830 om morgenen og var ferdig kl. 1450 - alle ukens 6 arbeidsdager. Skoleåret var omtrent som nå - fra 18. august til 23. juni.

Skolelege fantes ikke i 1930-årene. Det var Brevik Sanitetsforening som stod for helsekontrollen til skolebarna i Brevik. Først fra skoleåret 1939/40 ble det skolelege. M. E. Midelfart ble da tilsatt.