Grimsby - isens destinasjon

av Johnny Sørensen

Som kjent utgir Brevik Historielag hvert år en skutereproduksjon med tilhørende teksthefte om gamle Breviksskuter. Årets skute «Oryx» var en kjent is-skute som hørte hjemme i Grimsby i mange år, og seilte på Brevik for å hente is lenge før den ble køpt til Brevik av Cornelius Røe i 1895. «Oryx» hadde derfor en spesiell tilknytning til Grimsby, kanskje mer enn de øvrige is-skuter.

I forbindelse med utarbeidelsen av stoff omkring dette ble det innsamlet en del opplysninger om hvordan is-trafikken artet seg i Grimsby, en av de største mottagerhavner for natur-is fra Norge under «Is-epoken» av norsk seilskutefart på England. Foruten Brevik var Christiania, Drøbak, Kragerø og også tildels Porsgrunn de største iseksporterende byer i Norge i disse årene, som varte fra midten av det forrige århundre og frem til den 1. Verdenskrig.

Is-trafikken er et meget interessant kapitel i Norges handels- og sjøfartshistorie sett med Breviks øyne. Breviks eksistens var kanskje et par mannsaldre avhengig av is-eksporten, etter at trelasthandelen dabbet av og frem til industrien kom for fullt omkring 1915-20.

I en lang rekke by- og bygdebøker er istrafikken omtalt lokalt. I England derimot har denne trafikken vært lite påaktet i historisk sammenheng. Det finnes lite eller ingenting om denne farten skrevet ned i engelsk maritim historie. Det er derfor interessant å få et lite innblikk i bakgrunnen om hvordan og hvorledes det gikk med isen når skutene losset den i Grimsby.

Grimsbyfarten hadde blant Breviksfolk en egen nimbus over seg skriver C. S. Schilbred i «Brevik gjennom tidene 1». Og siden «Oryx» var en av de mest typiske is-skutene i traden og i tillegg hørte hjemme i Grimsby i en årrekke skal vi se litt på den rolle isen og skutene fra Brevik spilte i Grimsby.

«Oryx» hadde da den forliste i 1916 gått i is-farten i over 40 år. Brevik hadde nær kontakt med Grimsby, og det var vel neppe den sjømann, i det annet halvdel av det 19. århundre, fra Brevik som ikke hadde satt sine ben i Grimsby en eller flere ganger.

Den første kontakt Brevik fikk med Grimsby var i 1856. Da kom et engelsk skip «Prometheus» av Hull med H. H. Broadhead som fører, seilende inn til Brevik. Det hadde i oppdrag å kjøpe is til fiskesmakkene i Grimsby. Andre fulgte snart etter. Dette var opptakten til den såkalte «Grimsbyfarten».

Vi skal ikke her fatte oss med hva som skjedde før isen kom ombord i skutene på norsk side, men se litt på hvordan det gikk i Grimsby, dit skutene kom med isen.

Anløpsstedet for is-skutene i Grimsby var Royal Dock. Her lå det til enhver tid is-skuter og losset. Da man ønsket kontinuerlig tilgang på is, lå det alltid 2-3 skuter og ventet på å få losse. Selve lossingen tok et par dager og to fartøyer losset som regel samtidig. Isblokkene ble heist opp fra lasterommet og opp på isrenner som var bygget opp fra mottagerbygningen på land og frem til skutesiden. Isblokkene kunne dermed bli skjøvet direkte inn til det rommet hvor man kuttet opp isen i småstykker. Deretter ble isen fraktet til fiskefeltene eller til andre formål i Grimsby og landet forøvrig. Bryggeriene var faste avtagere av is. Breviksguttene husker godt de store bryggerihestene som med sine store vogner hentet is til bryggeriene.

Det var 2 selskaper i Grimsby som drev med import av is: The Great Grimsby Ice Company Ltd. og Cooperative Ice Company Ltd. Det førstnevnte selskap, The Great Grimsby Ice Company Ltd. ble startet allerede i 1863. Kapitalen var på £ 700 og selskapets første styreformann het Chas Veal. Selskapets hovedformål var å importere is fra Norge. The Great Grimsby Ice Company Ltd. fikk en rask ekspansjon og importen fra Norge kom opp i 40 000 tonn is årlig. Foruten å dekke det lokale marked ble det distribuert is over hele Storbritannia. For å få fersk fisk tidlig i omsetning benyttet man seg av kuttere som dro ut til fiskeflåten hver dag og hentet fisk fra fiskesmakkene. The Great Grimsby Ice Company Ltd. hadde inntil 1885 4 kuttere som hentet fisk for videre salg. Disse kuttere hadde med seg is ut til fiskesmakkene for å holde fisken nedkjølt under den videre transport til forbruker.

Det var her natur-isen fra Brevik kom inn. I 1880-årene hadde Grimsby alene en import av ca. 50 000 tonn is fra Norge. Prisen pr. tonn lå i 1885 på 22 sh. og 6 pence.

Isen fra Norge hadde en god anerkjent kvalitet og ble markedsført under navnet Norway Block Ice. Det var en ren og klar is uten bobler og ble levert skåret i blokker.

I 1885 skjedde det store ting i fiskerinæringen i Grimsby. The Great Grimsby Ice Company Ltd. ble rekonstruert til et «nytt» selskap. Aksjekapitalen ble utvidet fra £ 700 til hele £ 250 000 - en enorm sum for datiden. En av innbyderne til selskapet og styremedlem i det «nye» iskompaniet var tidligere eier av «Oryx», nemlig John Guzzwell.

Det var en «ny giv» i Grimsby. The Great Grimsby Ice Company Ltd. gikk til innkjøp av hele ett hundre båter. Man gikk helt over til damp. Flesteparten av de gamle seilskutene ble solgt og pengene plassert i nye båter. Driften ble konsentrert om fiskeri og distribusjon og tilsvarende.

Cornelius Røe i Brevik kjøpte en rekke av de skutene som selskapet avhended: «Athenian», «Alliance», «Derwent», «Warden Law», «Kappa» og flere. Man overlot til nordmennene å frakte isen til Grimsby. Selv satte man i gang stor handelsvirksomhet. Hurtiggående dampbåter brakte is ut til feltet og fisk hjem til Grimsby. Hundrevis av mennesker ble engasjert i selskapet. Det ble bygd store lagerhus. En stor produksjon av fiskekasser ble også satt i gang.

Det var økonomisk oppgang i Grimsby, og at det lå mange penger i handel med is går frem av en annonse i Grimsby Times 18/7 1885. Her lå nemlig invitasjon til aksjekjøp i et nytt selskap under stiftelse, The Great Northem Ice Company Ltd.. Med en kapital på £ 50000 skulle det bygge en fabrikk for fremstilling av is.

Kvalitetsmessig skulle denne isen ligge fullt på høyde med den norske natur-is het det i innbydelsen og produksjonskostnadene var garantert til kun 5 shilling pr. tonn av konstruktørene av de nye maskiner, herrene Pontifex og Wood. Den tidligere eier av «Oryx» John Guzzwell var også styremedlem i dette selskapet.

Etter å ha brukt £ 25 000 på bygninger, eiendommer og maskiner klarte selskapet i 1889 ikke lenger sine forpliktelser og det hele ble kjøpt i fellesskap av The Great Grimsby Ice Company Ltd og Cooperative Ice Company for £ 4000.

I 1901 produserte de to selskap tilsammen i den nye fabrikken 300 tonn is i døgnet. Grimsbys import av is fra Norge avtok etter århundreskiftet. Selv om man produserte is i Grimsby måtte man fremdeles importere fra Norge for å fylle behovet - og at norsk natur-is var av bedre kvalitet var ikke til å komme forbi.

Produksjonen av is økte slik at kapasiteten i 1909 var kommet opp i 500 tonn i døgnet. Året 1914 var det siste året firmaet importerte is fra Norge.

Grimsby Cooperative Ice Company ble startet i 1872/73 med import av is på egne skuter, men også disse ble etterhvert solgt til Norge, bl.a. til Henrik A. Røed i Sandefjord.

Sommeren 1919 ble de to selskaper slått sammen til ett selskap under navnet The Grimsby Ice Company Ltd., og hadde da en produksjon på ca. 700 tonn is i døgnet.

Da is-handelen med Grimsby avtok like etter århundreskiftet forflyttet Brevik denne del til andre av sine is-destinasjoner i England, Belgia og Frankrike.

I 1910 ble det eksportert hele 103.911 tonn is fra Brevik tollsted, og det var det nest største eksport-tallet på 40 år, bare i 1899 var eksporten større med noe i underkant av knappe 2000 tonn mer.

Treskutene var som skapt for is-frakt. De var lette å gjøre rene og de seilte raskt. De kunne krysse Nordsjøen raskere enn en dampbåt. De fleste treskutene gikk tapt i Den 1. Verdenskrig og dermed var også isfarten blitt historie. Det skal dog bemerkes at det har blitt eksportert is fra Brevik i mindre omfang like opp til for et par ti-år tilbake.