En bank i fremgang

Alle hovedrutiner ble lagt om til elektronisk databehandling.

Driftsoverskudd etter skatt kr. 826.814,36.

For Sparebanken ble det et nytt år med sterk vekst og økende aktivitet på alle områder:
Forvaltningskapitalen steg med ca. 13 mill. kroner til 121,5 mill., tilsvarende 12,4%. Innskuddene økte med 15,6% til 114,8 mill. kroner.
Stor etterspørsel etter lån. 2225 søknader ble behandlet og resulterte i ca. 36 mill. kroner i nye lån. Det samlede utlån ved årets utgang var 73,2 mill. kroner.

Driftsoverskudd etter skatt kr. 1.015.254,77.

Norge gikk lykkelig klar av dette økonomiske tilbakeslag. Tvert om, regnet i faste priser økte brutto nasjonalprodukt med ca. 5% i 1975. Veksten for produksjonen var større enn i året før, da økningen i brutto nasjonalprodukt var 3,7%. Den var også litt større enn den gjennemsnittlige stigning på 4,5% i den foregående 10-årsperiode. Produksjonsutviklingen i den norske økonomi i 1975 var således betydelig gunstigere enn i de fleste andre land. Årsaken hadde først og fremst sammenheng med den ekspansive virkning som oljeboringsvirksomheten hadde på norsk økonomi.

For Sparebanken ble året 1975 et tilfredsstillende år med økt aktivitet på alle områder.

Forvaltningskapitalen viste ved årets slutt 144,8 mill. kroner, en økning på 23,2 mill. eller 19.2%. Innskuddene økte totalt med kr. 20.840.000. 2843 lånesøknader resulterte i bevilgninger av i alt 59,6 mill. kroner i nye lån. De samlede utlån steg med 18,8 mill. kroner, eller 24,8% og utgjorde tilsammen 94,7 mill. kroner

Driftsoverskudd etter skatt kr. 1.429.978,52.

Pågangen etter lån ble større enn noen gang før. 3096 lånesøknader resulterte i bevilgning av 85 mill. kroner, en økning i forhold til 1975 på 31 mill. kroner, eller 33,6%.

Langt fra alle søknader kunne imøtekommes, selv om de var aldri så godt begrunnet, på grunn av kravet om at 1/3 av økningen i forvaltningskapitalen måtte plasseres i obligasjoner, i tillegg til at banken også var pålagt primærreservekrav med 3,5%.

Innskuddene økte med over 44 mill. kroner til nesten 180 mill. kroner, eller 33%. Ikke mindre enn 2278 nye konti ble opprettet.

Driftsregnskapet for dette år viser sterk økning både i inntekter og utgifter. Ikke minst utgiftene raste i været som følge av den alminnelige, sterke prisstigning. Et positivt trekk var det allikevel at sparebankene fra og med 1976 ble fritatt for skatt. Noe som selvsagt styrket bankens stilling. Inntektene gikk samlet opp med 3,1 mill. kroner til 14,3 millioner. På utgiftssiden var renter til innskyterne og banker økt med nesten 2 mill. kroner. Administrasjonsutgiftene steg med over 600.000 kroner.

Driftsoverskuddet ble snaue 2,2 millioner kroner.

Bankens eiendom i Brevik gjennemgikk en større ombygging og modernisering dette år.

Sparebankens Eiendomskontor A/S som eides i fellesskap med Bamble og Langesund Sparebank hadde i 1976 et godt driftsresultat, med en omsetning på over 9,8 mill. kroner, som ga kr. 206.000 i provisjon.

Forvaltningskapitalen økte fra 192 mill. kroner i 1976 til drøye 225 mill. kroner, eller 17%. Overskudd etter avskrivninger var kr. 2.245.000,-.

Året 1977 ble preget av to viktige begivenheter, den nye sparebankloven av 10. juni og loven om arbeidsmiljøvern. Sparebankloven satte krav til vidtrekkende endringer. Blant annet skulle forstanderskapet nå ha like mange medlemmer og varamedlemmer valgt av innskyterne og kommunestyret, og de ansatte i banken skal velge en femtedel av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer. De ansatte skal også få sin representant i styret. Loven innførte dessuten bestemmelse om maksimum tjenestetid for medlemmer i forstanderskap og styre.

Sparebankloven av 1977 ble betegnet som en av de mest liberale i hele Vest-Europa.

Arbeidsmiljøloven fikk ikke så store konsekvenser for bankvesenet som for mange andre foretak. På en del områder ble man imidlertid berørt. Det gjaldt særlig vern mot slitasje, stress og mistrivsel. Loven omfattet dessuten permisjon ved svangerskap og fødsel og arbeidstagernes rett til å være med å planlegge forholdene ved arbeidsplassen. Arbeidsgiveren ble dessuten pålagt et ganske stort ansvar for at arbeidstagerne ikke blir utsatt for uheldige psykiske og fysiske belastninger. De ansatte skal også gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennem arbeidet.

Utviklingen innen EDB-området førte til at Sparebanken i 1977 anskaffet kassaterminaler og installerte utstyr av merket Datasaab for ca. 1 million kroner. Anlegget var leverandørens bankterminal nr. 1000, en begivenhet som ble viet stor mediaoppmerksomhet. Leveransen ble også behørig markert ved lunsj og mottagelse på Hotel Scandinavia i Oslo 8. september. Til stede der var bl.a. den svenske ambassadør i Norge, dataselskapets toppledelse og representanter for skandinaviske bannkforetagende. Fra Sparebanken deltok administrerende banksjef Ragnar Hogstad, banksjef Karl Henry Bolstad og regnskapssjef Per Dahle Hansen.

Den moderne og effektive kassaterminalen ga en betydelig tids- og arbeidsgevinst for såvel skrankepersonalet som i regnskapsavdeling. Systemet omfattet dessuten også automatisk lukkede pengekassetter tilkoblet bankens interne alarmsystem og dermed også direkte til politiet.

Rentenormeringen for de private kredittinstitusjoner ble opphevet dette år. Noe som medførte et helt nytt rentebilde med langt flere nyanser enn tidligere. I prinsippet ble det nå stort sett overlatt den enkelte bank selv å fastsette sine rentesatser. Dette førte til en rekke nye innskuddsformer, som bragte rentenivået i bedre samsvar med prisutviklingen. I gjennemsnitt ble innskuddsrentene høynet med ca. 1,1%, mens utlånsrenten gjennemsnittlig ble forhøyet med ca. 1,4%.

I samme år innførte regjeringen pris- og lønnsstopp. Derved oppsto en ny situasjon for bankvesenet idet utlånsrenten ble omfattet av prisstoppen. Denne fastfrosne rentestruktur ga ulike utslag for landets banker, men fikk sterkest virkning for sparebankene som gjennemsnittlig opererer med noe lavere forrentning på sine utlån enn forretningsbankene.

I årets løp ble alarmsystemene i ekspedisjonslokalene tilkoblet film- og fotoovervåkningsutstyr. Den første Minibank ble installert i filialen i Storgaten 148. Minibank var en nyskapning i servicetilbudet overfor kundene. I prinsippet en pengeautomat, hvor man ved hjelp av et spesielt bankkort kan få tatt ut penger på sin bankkonto 24 timer i døgnet alle årets dager.

Driftsregnskapet viste et overskudd etter avskrivninger kr. 2.300.000,-. Forvaltningskapitalen økte med 11,8% og utgjorde pr. 31.12. kr. 251.631.980,-. Bankens fond var på kr. 10.000.000,-, som utgjorde 3.97% av forvaltningskapitalen. Primærreservekravet ble opphevet 30. juni.

Året ble preget av myndighetenes meget stramme kredittpolitikk. Til tross for disse begrensningene av utlånsmulighetene maktet Sparebanken allikevel å etterkomme den vesentligste del av de finansieringskrav den ble stilt overfor.

Årets driftsresultat før avskrivninger beløp seg til kr. 5.044.767,-, en økning på 31% i forhold til foregående år. Nettooverskuddet, kr. 3.500.000,- ble overført til bankens fond, som dermed kom opp i 13,5 millioner kroner., som utgjorde 4,74% av forvaltningskapitalen.

2614 lånesøknader resulterte i kr. 85.500.000,- i nye lån. Forvaltningskapitalen beløp seg pr. 31.12. til kroner 284.807.943,- - en økning på kr. 33.175.963,- eller 13,2%. Samlede utlån steg med kr. 11.908.000,- til totalt kr. 173.172.000,-, som var i overensstemmelse med myndighetens krav.

Ny filial ble åpnet på Stridsklev 1. oktober.

Resultatmessig ble året allikevel tilfredsstillende. Forvaltningskapitalen økte med 26,5 mill. kroner (9,3%) og utgjorde ved årsskiftet 311,3 millioner. Innskudd fra kunder steg med 26,1 mill. kroner (9,9%). Det ble behandlet 2682 lånesøknadet og nye lån for i alt 81 millioner ble bevilget. Samlet utlån pr. 31.12 var 183.322 mill. kroner.

Til tross for prisstoppen, som hindret banken i å kompensere økningen i rente- og driftskostnader, ble det allikevel et år med tilfredsstillende resultat, med et overskudd på kr. 4.766.117,-. Av dette ble kr. 4.500.000,- overført til bankens fond, som derved kom opp i totalt 20 millioner kroner. Dette tilsvarte 5,65% av forvaltningskapitalen som ved årets utgang var 354,3 mill. kroner.

Myndighetenes meget stramme kredittpolitikk overfor bankene ble ytterligere forsterket. Frem til mars måned ble sparebankenes utlån til kommuner, privateide bedrifter og lønnstagere direkte regulert, og i resten av året ble den utvidet til å omfatte alt utlån fra sparebankene. Denne direkte regulering førte til at høyt prioriterte formål som bl.a. boligbyggingen ble rammet.

I betraktning av alle pålagte restriksjoner og dermed redusert handlefrihet ga året allikevel et tilfredsstillende sluttresultat. Således økte forvaltningskapitalen med 49,6 mill. kroner, eller 14%, til 404 mill. kroner. Av netto driftsoverskudd ble kr. 6.000.000,- overført til bankens fond.

Den økte bruk av oljeinntekter førte til økt kjøpekraft i den private sektor. For å motvirke et alt for sterkt press i økonomien og for å holde inflasjonen nede, forsøkte myndighetene å begrense tilgangen av kreditter fra banker og andre låneinstitusjoner. Den direkte regulering ble dette år gjort gjeldende også overfor forretningsbankene. Den sterke regulering førte til at kreditten fant andre veier, spesielt i meglermarkedet, i første rekke kreditt som ble formidlet med garanti fra banker og forsikringsselskaper. Dette førte til at myndighetene ogs å innførte regulering av garantier fra januar 1983.

Lånetterspørselen var meget stor og resulterte i nye lån på til sammen 174 mill. kroner. Det totale utlån kom derved opp i 276,4 mill. kroner, tilsvarende 67,3% av innskuddsmassen.

Netto driftsoverskudd 1983 ble kr. 3.788.917,-. Derav ble kr. 3.538.917,- overført til bankens fond, som ved utgangen av aret ble på 29.538.917,- mill. kroner. Kr 250.000,- ble avsatt til gaver.

Forvaltningskapitalen økte med 52 mill. kroner (12,9%), til 456 mill. kroner.

Sparebankens Eiendomskontor AS hadde dette år en omsetning på 37 mill. kroner fordelt på salg av i alt 113 eiendommer.

Årsaken til det gode resultat skyldtes den bedrede norske økonomi, økende investeringslyst i industrien, avtagende arbeidsløshet og vekst i den innenlandske etterspørsel. Dertil kom en prisvekst på under 6%, mens lønnsveksten lå på ca. 8%.

De stramme kredittreguleringer ble delvis lempet. Plasseringsplikten ble satt til 0%, hvilket betydde at banken måtte opprettholde beholdningen av obligasjoner på samme nivå som pr. 31.12.1983. Reguleringen av garantier stillet for lån i det uregulerte marked ble også avviklet våren 1984. Til gjengjeld skjerpet myndighetene kravet til pr!mærreservene, som ble hevet fra 4% til 10%.

Som en naturlig konsekvens av den økte aktivitet ble det også en gunstig og meget positiv utvikling på arbeidsmarkedet. Den registrerte ledigheten var ved årets utgang under 2%. Pristendensene i norsk økonomi ga allikevel grunn til bekymring, idet prisstigningen i Norge lå på 5,6%, langt over nivået hos de fleste av landets handelspartnere.

Penge- og kredittpolitikken hadde både positive og negative utslag i 1985. Et positivt utslag var myndighetenes opphevelse av plasseringsplikten ved årets begynnelse og regjeringens renteerklæring som ble opphevet fra september 1985.

På den annen side ga en betydelig skjerpelse av primærreservekravet negative utslag, idet kravet i løpet av året ble hevet fra 10% til 15% av beregningsgrunnlaget.

Til tross for dette steg utlånene til rekordhøyder i løpet av året. Den totale utlånsvekst fra spare- og forretningsbankene oversteg 50 milliarder kroner, mens nasjonalbudsjettet hadde operert med 35 milliarder. En stor del av disse lån gikk imidlertid til plassering i finansielle fordringer med skattemessige fordeler. Det som var lån ett sted ble således innskudd et annet sted. De store utlånstallene fikk derfor ikke den inflasjonsdrivende effekt som man kunne ha forventet. De meget betydelige utlånstall var allikevel bekymringsfulle og fra myndighetenes side kom signaler om kredittregulerende tiltak for å dempe utlånsveksten.

Også Sparebankens regnskapstall for 1985 viser usedvanlig høy aktivitet på utlånsmarkedet. Alt i alt ble det behandlet 4146 lånesøknader. Nye lån ble innvilget med 244,5 mill. kroner. Det totale utlån steg i årets løp med 86,8 mill. kroner til 433,5 millioner kroner, en økning på hele 25%.

Innskuddsutviklingen ble meget tilfredsstillende dette år. Ved årsskiftet utgjorde innskudd fra kunder 582,2 mill. kroner. Dette var en økning på hele 96,7 mill. kroner som ga en vekst på 19,9%.

Forvaltningskapitalen økte i 1985 med 104,7 mill. kroner, eller 19,4%,til 645,4 mill. kroner.

Årets driftsresultat før avsetning for tap utgjorde 8,4 millioner kroner, som var 2,1 mill. kroner mindre enn i det foregående år, men allikevel godt over budsjettert beløp. Nedgangen skyldtes bl.a. overgangen fra forskuddsrenter til etterskuddsrenter på utlån og det økte primærreservekravet på 15%, som virket som en særskatt på banken. Omkostningene ved bankens nye tilbygg spilte også en rolle i denne sammenheng.

Til Sparebankens fond ble overført kr. 3.639.523,-. Fondet kom derved opp til 36,8 mill. kroner, eller 5,7% av forvaltningskapitalen.

Høsten 1985 var tilbygget ved hovedkontoret i Jernbanegaten klart for innflytting. Lokalene var utvidet med 450 kvm. i 3 etasjer. I første etasje flyttet utlånsavdelingen inn i tillegg til bankens øverste ledelse. Avdelingene for regnskap, organisasjon og markedsføring samt revisjonen fikk plass i andre etasje. Tredje etasje ble reservert for utleie.

På Heistad tok filialen nye lokaler i bruk våren 1985.

Primærreservekravet ble opprettholdt, men med redusert bindingssats på 5%. Forvaltningskapitalen steg i 1986 med 192,9 mill. kroner, eller 29,9% til 838,2 mill. kroner.

Innskudd fra kunder var ved årsskiftet 670,9 mill. kroner, en økning på 88,7 mill. kroner (15,2%). I renter til innskyterne ble det utbetalt 57,3 mill. kroner, som var 12,7 mill. kroner mer enn i 1985.

Låneetterspørselen var fortsatt meget høy. Det ble behandlet 4524 lånesøknader, som resulterte i bevilgning av 308,2 mill. kroner i nye lån.

Sparebankens en bloc-fond til dekning av fremtidige tap var ved årsskiftet kommet opp i 22,2 mill. kroner, tilsvarende 3,4% av utlånsmassen. Styret var av den oppfatning at fondets størrelse var betryggende i forhold til tapsrisikoen, idet man regnet med ikke å ha lånengasjementer eller garantier som ville kunne påføre banken tap av betydning, Driftsresultatet før tap ble 12,6 mill. kroner, som var 4,2 mill. mer enn året før. Sparebankens fond ble styrket med 3,2 mill. kroner og nådde derved opp til nesten 40 mill. kroner.

Året 1986 ble det første hele driftsår under bankens nye navn - Sparebanken Grenland.

Ved nyttårsskiftet 1985/86 besluttet Sparebankens styre å etablere et eget dataselskap. Bakgrunnen for dette var bl.a. utviklingen i elektronisk betalingsformidling,hvor landets sparebanker var blant de ledende.

Datterselskapet, Grenland Data A/S startet sin virksomhet 1. mars 1986. Aksjekapitalen var kr. 600.000,-, hvorav bankens andel var kr. 500.000,- og daglig leder kr. 100.000,-. Årsomsetningen første driftsår ble ca. 10 mill. kroner. Selskapet hadde ved årsskiftet 9 ansatte.

Sparebanken Grenland forble stort sett uberørt av krisen og kunne med rette selv betegne sine tap på utlån som meget beskjedne, idet disse beløp seg til bare 0,1% av det totale utlån, mens gjennemsnittet for sparebankene på landsbasis ble 0,7%. Sparebanken hadde for øvrig sterk ryggrad til å møte evt. fremtidige krav, med sitt fondsopplegg på 77 mill. kroner, tilsvarende 8,7% av forvaltningskapitalen.

Driftsreultatet for 1987 viser at Sparebanken Grenland hadde grunn til å si seg fornøyd. Resultatet ble 13,5 mill. kroner mot 12,6 mill. året før. Etter en bloc-avskrivning på 5 mill. kroner, 1,6 mill. kroner til konsolideringsfondet og 2,3 mill. kroner til skatter, ble bankens fond styrket med 4,1 mill. kroner. Fondet oversteg dermed 44 mill. kroner.

Brutto utlån økte i 1987 med 98,2 mill. kroner og utgjorde ved årets utgang 744,6 mill. kroner.

Forvaltningskapitalen hadde en vekst på 5,7% fra 1986, en økning fra 838,2 mill. kroner til 886,3 mill. kroner.

Innskuddsøkningen var noe svakere enn året før, men nådde allikevel en økning på 59,9 mill. kroner (8,9%).

Datterselskapet Grenland Data AS endret eierstruktur i 1987, idet Gjerpen og Solum Sparebank og Sparebanken Vestfold ble medeiere. Aksjekapitalen ble hevet til kr. 800.000,-, hvorav Gjerpen og Solum Sparebank gikk inn med kr. 100.000,-, Sparebanken Vestfold med kr. 200.000,-. Daglig leder beholdt sin andel på 100.000 kroner, mens Sparebanken Grenland reduserte sin eierandel til kr. 400.000,-.
Omsetningen i selskapet ble 17 mill. kroner eks. moms. 10 ansatte beskjeftiges.

For Sparebanken Grenland ble imidlertid driftsresultatet dette år meget tilfredsstillende. For første gang i bankens historie passerte man 1 milliard i forvaltningskapital, med en økning på 13,6% fra det foregående år. Etter fulle avskrivninger og alle lovlige avsetninger ble kr. 5.135.000,- overført til bankens fond. Fondet kom derved opp i 49,2 mill. kroner, tilsvarende en egenkapitalprosent på 6,8.

Samlet innskudd fra kunder ved årets slutt var 799 mill. kroner, gom tilsvarte en økning på, 9,3 % fra året før.

Utlånssiden viste også økning. Ved årets utgang var samlet utlån 772,8 mill. kroner. Dette var en økning på 28,3 mill. kroner (3,8%).

Bankens nestleder, Karl Henry Bolstad, trådte høsten 1988 tilbake etter oppnådd aldersgrense. Siviløkonom Arne Næss ble ansatt i hans stilling som viseadministrerende banksjef:

Utviklingen av Grenland Data AS hadde ikke innfridd de forventninger man hadde stilt. Etter en lovende start med god inntjening det første driftsår, opplevde man en nærmest eksplosiv vekst innen databransjen. Endrede konkurranseforhold og en ny markedssituasjon førte til uforutsigbare rystelser for næringen. Konsekvensen for Grenland Data AS ble driftsunderskudd og insolvens. I mai 1988 begjærte styret oppbud og selskapet ble oppløst.

Sparebanken Grenland la også dette år frem et meget tilfredsstillende regnskap. Driftsresultatet før tap utgjorde hele 2 7,6 mill. kroner, det største i bankens historie, tilsvarende 2,7% av gjennemsnittlig forvaltningskapital. Etter å ha dekket tap og avsetning til en bloc-fondet, i alt 8,5 mill. kroner, ble 4,1 mill. kroner avsatt til konsolideringsfondet. Videre ble i million kroner overført til bankens pensjonspremiefond, og beregnede skatter var kr. 4.800.000,-. Til bankens fond ble overført 9 millioner kroner. Fondet utgjorde dermed 58,1 mill. kroner, som ga en egenkapitalprosent på 8.

Innestående fra kunder var ved årets slutt 868,8 mill. kroner, en stigning på 8,7% fra det foregående år. I renter til innskyterne ble betalt 81,7 mill. kroner. Den gjennemsnittlige innskuddsrente i 1989 var på 9,8% mot 11,1% i 1988. SMS-sparing med skattefradrag hadde tilfredsstillende utvikling, idet antall kontrakter økte med hele 23% i forhold til 1988. Denne gruppe viste et innestående på 109,7 mill. kroner.

Årets utlån økte med 78,3 mill. kroner til 851,2 mill. kroner (10,1%). De totale utlån utgjorde ved årets utgang 80,8% av forvaltningskapitalen.

Sparebanken mistet dette år sin største kunde, idet Porsgrunn kommune vraket byens lokalbank og kommunens største skattyter til fordel for en landsdekkende forretningsbank. En marginal rentegevinst veide tyngre for den kommunale administrasjon enn 147 års nært samarbeid mellem by og bank.

Driftsresultatet dette år ble allikevel det beste i bankens historie, med et driftsoverskudd før tap på hele 30,5 millioner kroner, eller 2,8% av gjennemsnittlig forvaltningskapital. Resultat etter tap utgjorde 2,5%. Netto overskudd etter avskrivninger og avsetninger ble kr. 8.694.016,-, hvorav kr. 8.444.016,- ble overført sparebankens fond. Sparebankens Eiendomskontor AS ble i løpet av året et rent datterselskap av Sparebanken Grenland i det de to tidligere medeiere trakk seg ut og solgte sine aksjer til Sparebanken.

Den store kundeoppslutning lar seg også avlese i regnskapet for 1991. Innskuddene økte således med hele 17,8% og utgjorde ved årsskiftet 1.0635,4 mill. kroner. I renter til innskyterne ble utbetalt 89,2 mill. kroner.

Utlånet økte med 83,1 mill. kroner til 985,5 mill. kroner (9,2%).

Driftsresultatet viste 30,4 mill. kroner før tap, som tilsvarte 2,6% av gjennemsnittlig forvaltningskapital. Etter tap ble driftsresultatet 26 mill. kroner.

Fra årsoverskuddet ble bankens fond tilført 6,8 mill. kroner og beløp seg ved årsskiftet til 73,4 mill. kroner.

Ved årsskiftet 1991/92 hadde egenkapitalen nådd 140 mill. kroner, og utgjorde nå ca. 20% av beregningsgrunnlaget, eller ca. 2,5 ganger over myndighetenes krav til egenkapital. I en tid preget av jordskjelvartede rystelser innenfor store deler av bankvesenet befant Sparebanken Grenland seg trygt plassert i rekken blant landets mest solide banker.

Den avtroppende adm. banksjef, Ragnar Hogstad, kunne etter nærmere 24 år som bankens leder trekke seg tilbake ved oppnådd aldersgrense i trygg forvissning om at han forlot en bank med solid forankring til å møte fremtidens krav.

Økning i forvaltningskapitalen ble 25,6 mill. kroner, tilsvarende 2,1%. Innskuddene ble redusert med 25,9 mill. kroner (2,4%). Nedgangen skyldtes dels omdisponering av midler hos noen av bankens største særvilkårskunder. Til en viss grad skyldtes nedgangen at banken ikke valgte å følge de mest outrerte renter i særvilkårsmarkedet under renteuroen høsten 1992. Enkelte konkurrenter stilte i denne perioden priser på særvilkår som lå høyere enn bankens utlånsrenter. Et grunnleggende trekk er allikevel at banken har hatt jevn fremgang på innskuddsmarkedet. Året resulterte i 1753 nye innskuddskunder, som tilførte banken 48,9 mill. kroner.

Utlånsetterspørselen resulterte i nye lån på 49,8 mill. kroner, en vekst på 5%.
Samlede netto tapsavskrivninger ble i 1992 15,2 mill. kroner, mot 4,2 mill. kroner året før.

Gjennem en balansert utvikling med meget gode resultater over flere år har det vært mulig å bygge opp en solid egenkapital i banken. Pr. 31.12.92 var ansvarlig kapital 160 mill. kroner, og kapitaldekningen var 23,8%. Gjennemsnittstallet for landets sparebanker er 11,5%, mens myndighetens minstekrav er 8%. Året 1992 var Arne Næss første år som administrerende banksjef.

Tap på utlån ble 15,8 mill. kroner, mot 15,3 mill. kroner året før. Konstaterte tap ble 2,1 mill. kroner, spesifiserte tap 9,3 mill. kroner - 5 mill. kroner ble avsatt til uspesifiserte tapsavsetninger. 82,8% av konstaterte og spesifiserte tap gjaldt næringskunder.

Resultat etter tap ble 23,1 mill. kroner, mot 18,8 mill. kroner i 1992. Målt i forhold til gjennemsnittlig forvaltningskapital er tallene henholdsvis 1,8% og 1,5%.

Forvaltningskapitalen økte med 3,6% til knapt 1,3 milliarder.

Egenkapitalen ved årets utgang var 171 mill. kroner. Kapitaldekningen 26,1%.

Kundemassen økte i 1993 med netto 509 nye kunder, og det samlede kundeantall passerte 20.000. På personkundemarkedet har banken en markedsandel i Porsgrunn nær opp til 50%.