Fra: Sikker som banken

En ny bank blir til

av Harald Bache Bystrøm

Tidlig på 1960-tallet begynte nye tanker å gjøre seg gjeldende om viktige strukturendringer av norsk sparebankvesen. Fra Bankstrukturkomitéen kom anbefaling om større og sterkere banker, med andre ord sammenslåing av bestående bankenheter. Selv om mange bankstyrer var klar over fordeler som de mindre lokalbanker kunne oppnå ved å inngå et tettere og nærmere samarbeid, og at man ved å slå sammen sine ressurser ville kunne stå langt sterkere i konkurransen med forretningsbankene, så var mistroen og skepsisen til de nye tanker allikevel langt sterkere hos de fleste. I såvel Eidanger, Brevik og Porsgrunn kommuner var den lokale bank forlengst blitt en integrert del av et patriotisk felleseie, et symbol på en viktig del av det kommunale selvstyre, slik det hadde utviklet seg siden formannskapslovens innførelse i 1837. Tanken på, og forslaget om, å utslette sin egen sparebanks selvstendighet vakte derfor umiddelbare, negative holdninger. Man slo kort og godt ring om sin bank. Det gamle utsagn «Rør ikke mine cirkler» fikk fornyet og sterk aktualitet.

Holdningen hos de sentrale myndigheter var imidlertid ganske klar: Skulle norsk sparebankvesen som pr. 31.12.1960 omfattet over 600 selvstendige sparebanker, ha evne og muligheter til å møte fremtidens store utfordringer innen nærings- og samfunnslivet, var det tvingende nødvendig at den overveiende del av de mindre bankenheter slo seg sammen for å styrke likviditet og egenkapital.

Tilskyndet av initiativ fra blant andre bankinspeksjonen ble det sommeren 1963 et kontaktmøte mellem Eidanger Sparebank og Porsgrunds Sparebank. En uformell konferanse mellem de to bankers styreformenn og administrerende direktører. Man kan dermed si, at det aller, aller første skritt mot den senere sammenslåing var tatt. Men det skulle vise seg å være langt, meget langt igjen før problemet fant sin endelige løsning.

Også Brevik Sparebank var innkalt til dette orienteringsmøtet. Men der avsto man fra invitasjonen.

Onsdag 4. september 1963 fant det første, offisielle møte sted, innkalt og ledet av fylkesmann Tidemann Evensen. Heller ikke denne gang ønsket Brevik Sparebank å delta. Resultatet av konferansen ble en henstilling til de to møtende banker, Eidanger Sparebank og Porsgrunds Sparebank, om å nedsette hvert sitt arbeidsutvalg for å tilrettelegge forslag om den videre drift med tanke på en mulig sammenslåing av de to banker.

Den videre saksutvikling ble lang og meget omstendelig. Uviljen mot integrering var stor i begge bankstyrene. Man visste hva man hadde, men ikke hva man ville få, var tankegangen.

Den 15. oktober 1964 ble det etter innbydelse fra fylkesmannen avholdt et nytt møte. Denne gang var også Brevik Sparebank representert. Alle tre banker møtte med sine styrer og formannen i forstanderskapene.

I utgangspunktet var det to problemer som man ikke kunne bli enige om - navnet på den sammensluttede bank og sammensetningen av bankens styre.

Bankinspeksjonens representant på møtet hadde ingen innvendinger mot at banken kunne ta navnet «Sparebanken for Porsgrunn, Eidanger og Brevik». Representantene for Eidanger og Brevik sa seg villig til å akseptere navneforslaget. Porsgrunds Sparebanks deltagere ville derimot ikke gå med på dette. Begrunnelsen for deres standpunkt var, at de tre kommunene Brevik, Eidanger og Porsgrunn fra 1964 ble slått sammen til én kommune, Porsgrunn kommune. Og all den tid intensjonene bak det sentrale forslag om, at man for fremtiden måtte tilstrebe å ha bare en selvstendig sparebank i hver av landets kommuner, mente man at den eneste naturlige konsekvens av dette måtte bli at den nye bank bar den nye storkommunens navn.

Bankinspeksjonens forslag på styresammensetningen var det også sterk uenighet om. Forslaget gikk ut på at det skulle være 6 valgte styremedlemmer med varamenn, hvorav 3 fra Porsgrunn, 2 fra Eidanger og 1 fra Brevik.

Eidanger og Brevik motsatte seg dette. De ville ha 5 styremedlemmer med varamenn, hvorav 2 fra Porsgrunn, 2 fra Eidanger og 1 fra Brevik samt de tre banksjefer. Dette var Porsgrunn ikke villig til å akseptere.

Resultatet av møtet ble at stridsspørsmålene skulle fremlegges for de tre forstanderskap, som også skulle gi sin innstilling hvorvidt forstanderskapet i den nye bank kunne få fullmakt til å avgjøre navnespørsmålet.

Den etterfølgende saksbehandling resulterte i at ingen av partene ville gi seg. Dermed var man like langt. Sammenslåingsiveren fra myndighetenes side viste seg imidlertid å slå sterkere og sterkere rot. Ikke minst gjorde fylkesmannen i Telemark seg til talsmann for én stor sparebank i Grenland. I 1965 gjorde han et nytt fremstøt: Sammenslåing av Gjerpen og Solum Sparebank (som på dette tidspunkt allerede hadde fusjonert) og Eidanger Sparebank! Argumentasjonen gikk ut på at disse sparebankene, som hver for seg representerte de tre sterkeste landkommunene i Grenland, ved å gå sammen i én bank, ville opprettholde det som i utgangspunktet hadde vært bakgrunnen for deres opprettelse, nemlig ønsket om å være en bygdesparebank!

Dette forslag var gjenstand for drøftelser første gang på et møte mellem partene den 8. mai 1965. Her ble også den nye bankens navn foreslått - Grenland Sparebank. Fusjonsplanene ble viet stor og seriøs interesse, og var gjenstand for en rekke drøftelser ut gjennem året. Fylkesmannen var hele tiden den sterke pådriver. For ham var det åpenbart maktpåliggende å få gjennemslag for planen. Dessverre for fylkesmann Tidemann Evensen, han lyktes heller ikke denne gang. Idéen om Grenland Sparebank falt i grus.

Interessant i denne forbindelse er dokumenter som forteller at Brevik Sparebank, den tidligere fusjonskandidat til Eidanger og Porsgrunn, samtidig dukker opp som mulig partner i en helt ny konstellasjon; sammenslåing med Bamble Sparebank! Bakgrunnen for dette var at Bamble Sparebank gjennem lengre tid hadde hatt en søknad liggende i Finansdepartementet om opprettelse av en filial i Brevik. Konsesjonssøknaden førte imidlertid ikke frem. Tanken om en banksammenslåing på tvers av Strømmen kom heller aldri til realitetsbehandling mellem de to banker.

Også Den norske Creditbank hadde følere ute i Brevik. Allerede i 1962 tok DnC kontakt med Brevik Sparebank for å drøfte en sammenslåing. I Brevik stilte man seg positive til forslaget og i 1963 var saken kommet så langt at forstanderskapet den 6. februar fattet følgende vedtak:

«Brevik Sparebank går inn i Den norske Creditbank som en selvstendig filial med eget lokalstyre. Overtagelsen skjer på de premisser som Den norske Creditbank har tilkjennegitt, og kan finne sted så snart alle formalia er i orden.»

Heller ikke den fusjonen ble det noe av. Finansdepartementet nektet å godkjenne sammenslutningen mellem forretningsbanken DnC og Brevik Sparebank.

I de etterfølgende år ble kontakten mellem sparebanken i Brevik, Eidanger og Porsgrunn opprettholdt. Samarbeidstanken var i ferd med å feste seg, men fremdeles var det mer som skilte enn som samlet de respektive styrenes oppfatning av hvordan man i praksis skulle få de tre bankene til å trekke lasset sammen. Den innbyrdes uenighet førte omsider til at Porsgrunds Sparebank falt ha. Mens drøftelsene mellem de to andre derimot fortsatte. Og endelig - den 30. mai 1969 ble det avholdt et avsluttende møte mellem styrene for Brevik Sparebank og Eidanger Sparebank, hvor man oppnådde enighet om å anbefale overfor de respektive forstanderskap at sammenslåing av bankene skulle finne sted. Navnet skulle være Brevik og Eidanger Sparebank, og sammenslutningen forutsattes gjennemført ha 31. desember 1969.

Begge bankers representantskap godkjente forslaget og følgende avtale ble vedtatt:

Den 6. januar 1970 avholdtes det første styremøte i den nye bank. De to tidligere forstanderskap hadde oppnevnt følgende styremedlemmer: Fra tidligere Brevik kommune Harry Østvedt og Anders Lunde.Fra tidligere Eidanger kommune: Harald Leerstang, Sigurd Langangen og Henry Ness. Varamenn: O.E. Helgetveit, Brevik, Torbjørn Aasetre og Olav Helgård, Eidanger. Styreformann ble Harald Leerstang, viseformann Harry Østvedt.

Som administrerende banksjef ble ansatt Ragnar Hogstad, som i 1967 hadde overtatt banksjefstillingen etter Kittil Skjellaug i Eidanger Sparebank.

Karl Henry Bolstad, mangeårig revisor for Eidanger Sparebank, ble ansatt som banksjef ved filialen i Brevik. Brevik Sparebanks tidligere banksjef, Frank Stray, trådte på dette tidspunkt tilbake ved oppnådd aldersgrense, etter 33 års ansettelse.

Ved forstanderskapsmøte 10. desember 1969 ble Sverre Sundsaasen, tidligere Eidanger, valgt til formann. Carsten Nilssen, Brevik, viseformann.