Fra: Sikker som banken

Østerseventyr i Ønna

av Harald Bache Bystrøm

Også et annet, noe mer kuriøst forretningsforetagende hører med i bildet i omtalen av Langangens historie. Og det gjelder Det Norske Østers Compagni, stiftet i Christiania 29. november 1877. Aksjekapital kr. 60.000,-,

Ifølge vedtektenes §1 var formålet «... at drive Østersdyrking i den Udstrækning, hvortil Adgang maatte vindes.»

Bakgrunnen for stiftelsen av dette selskap med det gourmetassosierende navn, var de rike forekomster av østers i den innerste del av Langesundsflorden, i Ønna ved Saueøya. Her hadde grunneierne gjennem uminnelige tider drevet fangst av den sjeldne og etterspurte Ostrea edulis, som er den latinske betegnelse på den europeiske, hermafrodittiske delikatessevariant. I gamle overleveringer heter det seg at østersen i Ønna fantes i så store mengder, at man i løpet av en dag kunne fylle en pram. Avsetningen var stor. Og prisene gode. Velstående familier i Larvik og Porsgrunn betalte gladelig opp til fire kroner for en tønne. Servering av ferske østers var også en av de sjeldne attraksjoner i vertshuset til Morten Svensson - et fristende menytilbud til veifarende gjester.

Ryktet om overflod av østers i Langangen nådde også kommandanten på Akershus Festning, generalfelttøymester og sjef for Artilleribrigaden, Harald Nicolai Storm Wergeland. Under et besøk i Langangen ble han overbevist om at her var det muligheter for en effektiv og lønnsom kommersiell utnyttelse av naturrikdommene. Kontrakt om leie ble inngått med grunneierne, Anders O. Langangen og Nils P. Sundsaasen. I hovedstaden vakte Wergelands planer berettiget interesse, og «Det Norske Østers Compagni» ble stiftet i stor entusiasme. Aksjekaptialen på 60.000 kroner hadde man ingen problemer med å skaffe til veie. Forbildet for den fremtidige drift var de gode økonomiske resultater som en tilsvarende moderne fransk østerskultur kunne vise til.

Starten i Langangen ble da også svært lovende. Allerede innen utgangen av det første driftsår var fangsten på ca. 37.000 østers, et resultat som ga eierne bokstavelig talt mersmak. Dykker ble engasjert. Metodisk og planmessig ble bunnen saumfart. Østers etter østers ble plukket opp og lagt ut til sortering. Den salgsklare varen ble lagt i tønner. Den yngste østersen ble plassert i sinnrikt innredede kasser for videre vekst og utvikling. Alt gikk som smurt. Eierne gned seg fornøyd i hendene. Dette gikk jo nesten over all forventning. En vakker dag viste registreringsprotokollen i Wergelandsbua at fangsten var kommet opp i 300.000 østers.

Men dermed var også østerseventyret i Ønna plutselig og definitivt kommet til veis ende. Sjøbunnen var nå skrapt fullstendig tom. All utplassert ungøsters var råtnet i vekstkassene. Fangstområdet var blottet for liv. Det man hadde trodd skulle bli en fangstfremmende kultivering av edelt spise, resulterte i det stikk motsatte - en total utslettelse av alt næringsgrunnlag og naturlige vekstvilkår. Det skulle gå mange ti år før det igjen ble mulig å fange østers ved Saueøya.

Og ved stranden av den døde østerspoll sto eierne og gned seg fremdeles i hendene. Men nå i gremmelse over tapt aksjekapital og tapte fremtidsutsikter.

Initiativtageren til stiftelsen av Det Norske Østers Compagni, som derved for alltid sikret seg en plass i Langangens og Eidangers hlistorie, er i seg selv en omtale vel verd.

Harald Nicolai Storm Wergeland ble født frihetsåret 1814. Camilla Collett var hans kusine, Henrik Wergeland hans fetter. Tolv år gammel ble Harald Nicolai opptatt som elev ved Krigsskolen. Sytten år gammel var han ferdig uteksaminert og med sekondløytnants grad knyttet til det Bergenhusiske gevorbne musketerkorps.

Dermed begynte en bemerkelsesverdig og nærmest oppsiktsvekkende rask militær karrière. Tyve år gammel er han premierløytnant og lærer i artilleri ved Krigsskolen. Snart etter blir han adjutant hos kong Oscar I. Med obersts grad ble han i 1857 utnevnt til sjef for Generalstaben. To år senere er tittelen generalmajor. I 1860 kommer utnevnelsen til statsråd og sjef for Armédepartementet. Og han var ennå ikke mer enn 45 år gammel.

I likhet med sine skrivende slektninger Camilla og Henrik var også generalmajoren en både skrivefør og skriveglad person. Foruten et flittig medarbeiderskap i fagmilitære tidsskrifter fløt det også rikelig fra hans penn utallige artikler som vitner om et vidtspennende interesseområde: «Om Opvarmning og Ventilation af Beboelses-Værelser», «Opfordring til Dannelse af Forening en til Smaafuglenes Beskyttelse» og dessuten «Om Østers-Dyrkning ved Dykker-Arbeid». I dette siste emne, skrevet i 1882 burde forfatteren i hvert fall ha nyttige tips og advarsler å formidle sine eventuelle lesere.

Sin militære løpebane avsluttet Harald Nicolai Storm Wergeland etter søknad i 1890, 64 år etter at han begynte på Krigsskolen. Tre år senere døde han, 79 år gammel.