Fra: Elkem A/S PEA, tidligere Porsgrunn elektrometallurgiske gjennom 75 år

Aksjemajoriteten til SKK

av Paul-Henrik Hynne

Tyngende kraftkontrakt

For SKK var situasjonen den at kraftselskapet fra 1918 og utover såvidt maktet å dekke etterspørselen etter kraft under toppbelastninger i vinterhalvåret med kraftproduksjonen fra Årlifoss. I sommerperioden derimot var det kraft nok, og SKK var interessert i en ordning med PEA som frigjorde vinterkraft under toppbelastningsperiodene. Denne kraften kunne selges til langt bedre priser til annet forbruk. Med PEA som kraftselskapets avgjort største kraftavtaker var vel SKK også interessert i å skaffe seg en viss innflytelse i PEA's ledelse.

Gjennom sin direktør Nils Traaholt tok SKK kontakt med PEA og Meteor med spørsmål om man kunne tenke seg en endring av kraftkontrakten, enten ved at kraftselskapet kjøpte bedriften eller gikk inn som aksjonær og gjorde innrømmelser på annen måte. Meteor var interessert i en slik ordning og forhandlinger kom i gang. I desember 1919 kom Meteor's adm. direktør dr. Friedrich personlig til Oslo for å føre de avsluttende forhandlinger med direktørene Traaholt (SKK) og Christiansen (PEA), og en endelig avtale ble bekreftet i brev fra Meteor til SKK i januar 1920.

Forhøyelse av aksjekapitalen

SKK overtok nå aksjemajoriteten i PEA. Aksjekapitalen ble forhøyet fra kr. 250.000 til 1 mill. kr. fordelt på 2.000 aksjer à kr. 500. Den opprinnelige aksjefordelingen i PEA fra stiftelsesdagen den 15. november 1913 var blitt endret i mai 1915 ved at de tre stiftere, Knagenhjelm, Ullmann og Christiansen, overdro alle aksjer unntagen 1 hver til Meteor, som da ble sittende med 497 aksjer mens stifterne hadde 3. Ved avtalen i 1920 fikk da SKK 1.100 av 2.000 aksjer, eller 55%, mens Meteor fikk 897 og de tre opprinnelige stifterne fortsatt beholdt 1 aksje hver. SKK's aksjer ble betalt med 40% over pari kurs, tilsammen 220.000 kr. overkurs. Dette beløpet gikk inn i PEA som reservefond, slik at ca. 45% av beløpet ble Meteor's andel.

Samtidig ble kraftkontraktene omgjort. PEA gikk med på en reduksjon av det faste kraftkvantum fra 4.400 kW til 1.840 kW i vinterhalvåret og til 2.560 kW i sommerhalvåret mot adgang til all SKK's spillkraft og hele kraftuttaket til en rimelig pris. Hvis SKK ikke kunne levere de avtale minstekvanta, skulle Meteor i perioder med stans i kraftleveranser kompenseres med en erstatning på 6% årlig rente av den kapital som Meteor hadde i aksjer i PEA.

SKK gjorde her utvilsomt en meget god avtale og Meteor's tilslutning må ses i lys av tidens vanskelige markedssituasjon og ønsket om å delvis frigjøre seg fra fastkraftkontrakten i en tid hvor full kapasitetsutnyttelse var tvilsom. Såvel gjennom aksjemajoriteten i PEA som gjennom den nye kraftkontrakten fikk SKK stor bevegelsesfrihet med hensyn til kraftdisponering. Selskapet så også PEA's muligheter på lengre sikt som en interessant industribedrift. Ved siden av den umiddelbare positive effekt, å unngå betaling for ikke anvendt kraft, fikk avtalen også en negativ side for PEA. Ved vannmangel ble krafttilførselen redusert eller helt stoppet, et forhold som førte til usikkerhet med produksjonsplaner og salgsarbeid, og selvsagt var de usikre driftsforhold til ulempe for arbeidsstokken.

Vedtektsendringer og nytt styre

Avtalen med Meteor ble vedtatt av SKK's representantskap 10. juni 1920 og på en ekstraordinær generalforsamling i PEA i Porsgrunn 19. juni 1920. Der ble også foretatt de forandringer i vedtektene som var blitt nødvendige. Styret fikk nå 6 medlemmer mot før 3, og fikk denne sammensetning:

Av disse representerte Friedrich og Levy selskapets tidligere eier Meteor, mens Kjølseth og Traaholt representerte den nye aksjemajoritet, SKK.

I følge de kontrakter som ble godkjent av partene skulle Meteor's representant dr. Friedrich alltid være til stede på styremøtene, eller ha avgitt uttalelse om de foreliggende saker. Dr. Friedrich møtte da også regelmessig på styremøtene helt til generalforsamlingen 14. mars 1939. Senere ble hans besøk avlyst på grunn av krigen. Med Meteor ble det videre truffet en avtale om at selskapet skulle fortsette som teknisk og kommersiell konsulent, samt salgsagent for PEA.

Bedriften var nå vokst ganske betydelig. Produksjonsverdien var steget til vel 4 mill. kr. årlig. Porsgrunn og nabokommunene fikk store skatteinntekter fra de ansatte, og Porsgrunn by naturligvis også direkte fra bedriften.