Porsgrunns kommunale Elektrisitetsverk

1901-1931

[av Harald Alfsen]

VERKETS HISTORIE gjennem den menneskealder, som det nu har vært i drift, gir et meget godt billede av teknikkens og byens utvikling og av de vekslende forhold og konjunkturer. De to medfølgende grafiske tabeller over strømforbruk, anleggsomkostninger og gjeld samt inntekter og utgifter gir et klart billede av den økonomiske side av denne sak.

Verkets dannelse.

Den 17. september 1897 sendte Porsgrunns Formannskap til firmaet Siemens & Halske en opgave over det antagelige bruk av elektrisk belysning og kraft, som man kunde gjøre regning paa i Porsgrunn. Opgaven var utarbeidet av stadsingeniør Jonas Wessel. Opgaven, som efter forholdene dengang var ganske godt tiltatt, lød så:

Gatebelysning:	35 st.	500 lys	buelamper	17.500 normal-lys	17.500 lys
Raadhuset:	2 st.	250 lys	buelamper	500 normal-lys
	60 st.	200 lys	glødelamper	1.200 normal-lys	1.700 lys
Middelskolen:	3	250 lys	buelamper	750 normal-lys
	25	20 lys	glødelamper	500 normal-lys
Folkeskolen:	50	20 lys	glødelamper
Kirkene:	2	500 lys	buelamper	1000 normal-lys
	20	20 lys	glødelamper	400 normal-lys
Asylet:	25	20 lys	glødelamper
Brandvakten:	6	20 lys	glødelamper
Priv. og butik.:	1000	20 lys	glødelamper	20.000 normal-lys
	25	250 lys	buelamper	6.200 normal-lys
Fabrikerne:	intet	20 lys

Omsatt i elektrisk energi vilde dette med datidens lampesorter dreie sig omkring 100 kilowatt. Jeg skal til sammenligning oplyse at forbruket nu (1930/31) av elektrisitet innen Porsgrunn by er 14400 kilowatt. Derav formidles gjennem Porsgrunns komm. Elektricitetsverk 4000 kilowatt til belysning, kokning og opvarmning og drivkraft til mindre industri, medens resten leveres direkte til større industrielle bedrifter fra Skiensfj. komm. Kraftselskap. Det er kun den del av energien som leveres gjennem elektrisitetsverket som omhandles i de nedenfor inntagne statistiske data. Det totale energiforbruk i byen er alene nu ca. 144 ganger det oprindelig (for 34 aar siden) forutsatte behov.

I november 1898 kom der fra A/S Franklin, Baker & Co, Porsgrunn, tilbud om å anlegge en prøvebelysning med buelamper i en av byens hovedgater på betingelse av at firmaet fikk fortrinsrett til konsesjon på anlegg av et elektrisitetsverk for lys og kraft i Porsgrunn. Kommunen gikk inn herpå og vinteren 1898-1899 var Porsgrunns Storgate fra Brogaten til Osebro oplyst ved 16 buelarnper à 10 ampere, som fikk strøm fra A/S Franklin, Baker & Co's høvleri og dampsag.

Dette gav støtet til at Formannskapet den 27. mars 1899 valgte en komite til å utrede spørgsmålet om anlegg av elektrisitetsverk. Komiteen bestod av:
Overlærer Stian Vemmestad, formann, Fabrikkeier O. C. Johansen og overlærer (nuv. borgermester) H. E. Kjølseth.

Spørsmålet om hvorvidt byen burde bygge sitt eget kommunale elektrisitetsverk eller gi konsesjon for drift av et sådant til en privat forretning hadde vakt livlig diskusjon i byens styre og i pressen, idet meningene stod sterkt mot hinanden. A/S Franklin, Baker & Co. blev anmodet om å gi tilbud på levering av lys og kraft.

Komiteen oversendte i oktober 1899 sin innstilling, som gikk ut på, at kommunen burde anlegge sitt eget damp-elektrisitetsverk for belysning og for drivkraft for småindustrien. Hos direktør Norberg Schultz, Oslo, innhentet man en betenkning over komiteens innstilling og det projekterte anlegg. Under diskusjonen blev der stigende stemning for at anlegget skulde bli kommunalt og den endelige beslutning herom blev tilslutt fattet med overveldende flertall.

Bystyret, hvis ordfører var skibsreder Herman Jeremiassen besluttet den 6. juni 1900 å gå til anlegg av elektricitetsverk overensstemmende med innstillingen, idet man vedtok å bygge verket kombinert med en brandstasjon på den nylig nedbrændte «Friisegaards» tomt, som eiedes av kommunen. Til å føre tilsyn med elektrisitetsverkers anlegg valgtes av Formannskapet den 21. juni 1900:
Assurancebestyrer O. H. Andersen, Overlærer H. E. Kjølseth, Fabrikkeier O. C. Johansen og som varamann Trevarehandler P. Christensen.

Bygningen blev opført av byggmestrene Tovsen & Monsen efter tegning av arkitekt H. Børve. Dampmaskineriet blev levert av Porsgrunds mek. Verksted,, det elektriske maskineri av A/S Siemens & Halske og verkets akkumulatorbatteri av Accumulatoren-Fabrik Aktiengesellschaft, Berlin samt impregnerte ledningsstolper av A/S Franklin, Baker & Co, Porsgrunn.

Verkets fire dynamomaskiner kunde tilsammen levere 100 kilowatt. Anlegget var utført som treleder-likestrømsanlegg med spending 2 × 220 volt. Akkumulatorbatteriets normalydelse var på 46 kilowatt. Verket kunde således maksimalt yde ca. 150 kilowatt.

Anlegget var færdig til forsøksdrift i begyndelsen av juni 1901 og den ordinære drift begynte høsten samme aar.

Verkets drift.

l bystyret den 12. desember 1900 valgtes det første styre for verket likesom den første bestyrer blev ansatt pr. 1. januar 1901. I møte den 25. januar 1901 vedtok bystyret de første «Betingelser for levering av strøm til private forbrukere».

Verkets første styre var :
Overrettssakfører H. E. Møller, formann, Stadsingeniør Jollan Wessel, Fabrikkbestyrer Andr. G. Wefring og varamann Trevarehandler P. Christensen.

Som første bestyrer av verket ansattes overlærer H. E. Kjølseth.

Av styret utgikk pr. 1/1 1905 stadsingeniør Jonas Wessel og i hans sted valgtes direktør Kr. Dick.

Ved bystyrebeslutning av 22. oktober 1907 blev styret ophevet, idet verket fra den tid sorterte direkte under Formannskapet. Formannskapet valgte i mars 1911 som tilsynskomite for verket: Overrettssakfører H. E. Møller og doktor Anders Nielsen.

I januar 1917 valgtes som tredje medlem av tilsynskomiteen: Bakermester Lars Andersen og som varamann direktør H. E. Kjølseth.

I januar 1923 valgtes som varamann ingeniør Anders Bøhle istedenfor H. E. Kjølseth.

Den 7. august 1924 blev der igjen valgt styre nemlig: Borgermester H. E. Kjølseth, formann, Ingeniør Anders Bøhle, jernbanearbeider Thv. Nielsen, og Disponent Carl P. Wright. Sistnevnte styre fungerer fremdeles.

Verkets bestyrere i den forløpne tid var:
Ingeniør H. E. Kjølseth, 1901-1904.
Ingeniør Harald Alfsen, 1905-1913.

Verkets utvikling deler sig i to hovedtidsrum, idet strømmen i det første tidsrum blev produsert ved verkets dampkraftstasjon, mens den i det annet tidsrum blev levert av Skiensfjordens kommunale Kraftselskap.

Første tidsrum 1901-1913.

Til anlegget av dette verk knyttede man de forhåpninger, at det for det første skulde bli lønsomt, at det for det annet skulde gi private og det offentlige muligheter for en forbedret og billig belysning og at det for det tredje skulde bli en virksom støtte for byens industrielle utvikling.

Den første del av disse forhåpninger, at verket skulde bli lønsomt, blev ikke opfylt i dette tidsrum, ennskjønt man ganske hurtig opnådde stor tilknytning av abonnenter, så verket ved periodens slutt var nær fullt belastet. Årsaken hertil må for en vesentlig del søkes i at prisene for levering av strøm både til kommunen og de private var holdt for lave, idet de var meget mindre i Porsgrunn enn i andre byer med damp-elektricitetsverker. Særlig gjaldt dette strøm til drivkraft.

Denne lave strømpris bidrog sterkt til at de nevnte øvrige forhåpninger om å skaffe billig og godt lys og billig strøm til støtte for industrien kunde bli opfylt. Den tekniske utvikling av de elektriske lamper fra kultrådlamper til mere strørnbesparende lamper nernstlamper og senere metaltrådlamper - gav også anledning til en overmåte billig og rikelig belysning av gater, butikker, fabrikker, offentlige lokaler og hos private. Den lave strømpris og den lette og billige installasjon av motorer blev en virksom støtte for småindustrien og muliggjorde en rekke mindre fabrikasjonsvirksomheter. Allerede meget snart blev elektrisitetsverket betraktet som et gode, som man ikke kunde tenke sig å undvære.

Natt til 18. desember 1901 inntraff der en voldsom snestorm med sterkt snefald, som forårsaket betydelige skader på verkets stolper og ledningsnett. Den største skade skjedde ved at der dannede sig tykt isbelegg på ledningstrådene - helt op til ti tommer i diameter. Som følge av skaden blev nettet helt avstengt fra onsdag morgen til lørdag ettermiddag og gatelyset blev først bragt iorden til julaftens formiddag.

l januar 1902 inntraff det uheld, at det store svinghjul på den ene dampmaskin sprang og sprengte endel murvegg m. v. Den forvoldte skade blev godtgjort av leverandøren, Porsgrunds mek. Verksted.

Den 12. desember 1902 besluttede bystyret å vedta bestyrerens forslag om å anskaffe maskineri for åpning og lukning av Porsgrunns Bro med elektrisk kraft istedenfor som tidligere med håndkraft. Ved den store brand St. Hans Aften 1905 blev ledningsnettet i de avbrendte strøk helt ødelagt og måtte fornyes.

Den 15. juli 1906 inntraff der skade på den ene dampmaskin, som måtte uttas og sendes til Verkstedet for å repareres.

Utenfor de her nevnte uheld gikk verket uten forstyrrelser og strømmen blev den hele tid levert uten nevneverdige avbrytelser.

l direkte økonomisk henseende opnådde man som sagt ikke de ventede resultater. Hertil bidrog også de utgifter, som var forårsaket ved nevnte uheld i 1901 og 1906 og branden i 1905 samt endel ombygning av nettet i 1913 i anledning av den forestående overgang til vekselstrøm fra Årlifoss kraftanlegg. På den annen side var der heller ikke i regnskapene foretatt nogen amortisasjon. Alt i alt var vel dampkraftanlegget for lite til å kunne bli tilstrekkelig rasjonelt og billig nok i drift og til å kunne møte en større utvikling.

Men dampverket fikk dog en overmåte stor betydning for vår by ved at det hadde oparbeidet en ganske stor abonnentkreds og et stort behov for elektrisk lys og kraft. Verket hadde derigjennem ikke alene oparbeidet sig en viss forretningsverdi, men også skapt betingelser for dannelse av det vannkraftelektrisitetsverk, som måtte komme for å bære byens og distriktets utvikling videre frem.

I de forløpne år var der ved dampverkets drift vokset frem ikke så liten forståelse av hvad der kunde opnåes, et sterkt ønske om at noget måtte gjøres og større mot til å ta den risiko og yde de offre, som måtte til for å skaffe byen større utviklingsmuligheter.

Porsgrunn hadde fått større tro på sig selv og Verket blev i virkeligheten det faste støttepunkt som gjorde det mulig å gå til dannelse av det store kraftselskap, som kom om kort tid.

I Skiensfjordens kommunale Kraftselskap, som blev dannet i 1912 av de tre kommuner: Porsgrunn, Gjerpen og Solum, kom derfor vår by som den største konsument fra første stund av til å spille en viktig rolle for selskapets utvikling, og vårt verk og vår by inntar i denne henseende fremdeles en fremtredende stilling.

Annet tidsrum 1914-1931.

Allerede tidlig hadde man begynt å få forståelse av, at der for en fortsatt og raskere utvikling krevedes tilførsel av elektrisk vannkraft, som kunde leveres billig og i større mengder. Men det må innrømmes, at denne forståelse lenge savnet riktig begrep om hvor stort tiltak, som måtte gjøres, for at man skulde kunne møte tidens krav og skape virkelige utviklingsmuligheter for byen og distriktet.

l februar 1902 kom der tilbud fra Kragerø Fossekompani om overføring av elektrisk kraft. Tilbudet gjaldt 400 hk. Tilbudet blev ikke antatt, idet man dels fandt kraftkvantumet for stort og dels betingelserne forøvrig ikke antagelige.

Den 18. juni 1907 blev der av Formannskapet nedsatt en komite for å arbeide fot overføring til byen av elektrisk vannkraft. Kommiteens formann var Konsul Alfred Petersen Wright og dens øvrige medlemmer var: Verkseier Chr. Reim, Direktør H. E. Kjølseth, O.r.sakfører H. E. Møller og Direktør Andr. O. Wefring.

I 1909 tok arbeidet med kraftoverføring fastere form, idet der da blev utarbeidet et projekt om utbygning av «Sagfossen» i Kilebygda. Fossen blev håndgitt og den 8. november 1909 besluttet Formannskapet å foreta de fornødne skritt for å få foretagendet utredet, idet man i tilfelde vilde iverksette foretagendet i samarbeide med Porsgrunds mek. Verksted, Norrøna Fabrikker og Porsgrunds Porselænsfabrik, som vilde bli store kraftkonsumenter. Disse tre firmaer skulde tilsammen delta med en halvpart og kommunen med en annen halvpart. Som foran nevnt var endnu forståelsen av hvor store kraftbehov, som der kunde bli tale om, endnu liten, og Kilevannprojektet derfor nokså beskjedent, om det enn var et fremskridt i forhold til dampverket og de tidligere overveiede vannkraftanlegg. Kilevannprojektet var beregnet for en jevn ydelse av 500 hk., men på grunn av at der vilde bli adgang til døgnregulering, vilde det kunde ta en toppbelastning av 1000 hk. eller mere. Det sees herav, at det hovedsagelig var tenkt som et lysverk og ikke som et kraftverk. Betegnende er det også, at det var tenkt som strømleverandør vesentlig til allerede eksisterende bedrifter. Denne forsiktighet gav projektet større sikkerhet, men gav på den annen side heller ikke rum for nogen større utvikling. Storindustri var for eksempel dengang utenfor projektets ramme.

Imidlertid hadde statsminister Gunnar Knudsen i en skrivelse av 14. mars 1910 henvendt sig til ordførerne i Gjerpen, Porsgrunn, Skien og Solum om å samarbeide for å få elektrisk energi til distriktet. Den 18. mars 1910 møttes ordførerne m. fl. på Borgestad og i dette møte foresloges nedsatt en arbeidskomite på 12 mann, 3 fra hver kommune, til utredning av spørsmålet. Komiteens medlemmer blev valgt av kommunestyrene og komiteen hadde sitt første møte den 7. juni 1910.

Komiteens medlemmer fra Porsgrunn var følgende:
Ordfører Kr. H. Dyring, Brukseier Gunnar Jacobsen, Direktør H. E. Kjølseth.
Gunnar Knudsen valgtes til formann såvel i komite som i dennes arbeidsutvalg. Til sekretær valgtes H. E. Kjølseth.

Om de forhandlinger, som derefter førtes av komiteen skal her kun nevnes, at der den 11. februar 1911 kom tilbud fra Norsk Elektrisk & Brown Boveri og Tinfos, Papirfabrik om overførsel av elektrisk kraft til en pris av kr. 55.00 pr. hk. pr. år og i april 1911 forespørsel fra Larvik om samarbeide m. h. til tilførsel av elektrisk energi, samt at Skien senere utgikk av samarbeidet med de tre andre kommuner om å skaffe elektrisk energi til distriktet.

Efterat Skien var falt fra enedes imidlertid de tre gjenværende kommuner om alene å fortsette arbeidet og det resulterte i at et stort fellesmøte av de tre kommunestyrer den 26. mars 1912 med stort flertall besluttet å anbefale de enkelte kommunestyrer å vedta komiteens forslag om innkjøp av Årlifossen i Gransherad, utbygning av denne foss og overføring av kraften til distriktet. I løpet av kort tid blev så beslutninger fattet i alle tre kommuner om planens gjennemførelse efter komiteens forslag og dermed var saken bragt i havn.

Sammenslutningen blev organisert under navn av: Skiensfjordens kommunale Kraftselskap. Som leder ansattes Nils Traaholt, som fremdeles er selskapets administrerende direktør. Anleggsarbeidet begynte sommeren 1912 på kraftstasjonsanlegget og utvidedes etterhvert til den 70 km. lange fjernledning, sekundærstasjonen på «Hauen» i Gjerpen og fordelingsnettet i de tre interesserte kommuner.

Driften påbegyntes den 21. oktober 1913 med leiet kraft fra Løvenskiold-Fossum.

Den 28. mars sendtes den første energimengde fra Årlifoss til distriktet omkring Skiensfjorden.

Med denne kraftoverføring, hvorved der kunde leveres elektrisk energi til Porsgrunns kommunale Elektrisitetsverk til en meget lavere pris enn verket selv hadde kunnet produsere den for, var der med engang skapt betingelser for en sterkt øket tilknytning av abonnement og en stor utvikling for verket, for byen og for distriktet. I hele tidsrummet 1914-1931 er den pris, som kommunen har betalt pr. innstallert kilowatt noget over det halve av hvad der blev betalt i det første tidsrum 1901-1913 med dampdrift. l begge tidsrum har der vært forskjellige tariff-forandringer, tildels på grunn av prisnivåets stigning, men det vil føre forlangt å gå i detalj her. Hovedsaken er, at den lave strømpris, som nu blev fastsatt forårsaket en hurtig og sterk økning i abonnement og strømforbruk. Strømprisene i dette distrikt er da også blandt de aller laveste i landet.

Snart efter, i årene 1916-1918, virket også «jobbetiden» med sine rummelige pengeforhold sterkt i retning av å øke konsumet. De abnormt høie priser på kull og koks bidrog til at publikum i stor utstrekning kjøpte elektrisk strøm til kokning og opvarmning. Byutvidelsen 1. juli 1920 blev dernest årsak til yderligere øket tilknytning i årene 1920 og 1921.

Der var et omslag i tiderne i 1920 og nedgangen øket etterhvert langsomt til de alvorlige nedgangstider fra 1925 og utover. Tilbakeslaget for tilknytningen kom omtrent på denne tid, idet strømforbruket har et maksimum i årene 1923 og 1924, hvoretter det synker betydelig til 1927. Publikum innskrenket serlig sit forbruk av strøm til kokning og opvarmning da koks og kull påny var gått ned i pris. Fra 1927 har strømforbruket holdt sig nogenlunde konstant.

Til oplysning opsettes her følgende tabell over byens innbyggerantall, strømforbruket (utenfor storindustri) og abonnementsantallet i en rekke år.

Det har sin interesse å legge merke til, hvorledes de lavere strømpriser gir den elektriske strøm en videre anvendelse enn fra først av tenkt.

Specielt skal fremheves at siden 1920 har der i praktisk talt hvert eneste kjøkken i Porsgrunns by været kokt ved elektricitet og i en mengde huser anvendes elektriciteten til opvarmning i større eller mindre omfang. Jeg har nevnt foran, hvordan vårt dampverk vesentlig var et lysverk, mens Skiensfjordens kommunale Kraftselskap hovedsakelig må sies å være et kraftverk, idet dette selskaps største abonnement er industrien. Betegnende for hvorledes konsumet ved vårt verk har forskjøvet sig er følgende tabell over strøminntektene:

og det samme prosentvis:

En ting, som særskilt bør nevnes, er at verket i 1913 igjen hadde optatt driften av montasjeforretningen, som hadde vært nedlagt fra 1. januar 1906. Verket driver fremdeles sin montasjeforretning. Forøvrig er der også en autorisert installasjonsforretning.

I Samtidig med verkets økende størrelse var imidlertid omkostningene til anlegg, målerinnkjøp og beholdninger samt utestående fordringer og dermed verkets gjeld øket ganske betydelig. De årlige utgifter var som følge derav også meget store.

Skjønt tilknytningen i de senere år som nevnt har vært noget mindre, har det lykkedes verkets ledelse å bringe overskudd, som ved avskrivninger har bragt de nevnte konti for anlegg, målere, beholdninger m. v. nedover i en gledelig grad. Verkets gjeld er således fra ca. kr. 950,000,00 i 1923 og 1924 bragt ned i kr. 412,000.00 pr. 1. juli 1931.

Efter styrets forslag vedtok Formannskapet i 1924 en fast amortisationsplan. Skjønt man til å begynne med var i betydelig underskudd med hensyn til amortisationen, er det lykkedes etterhvert å oparbeide dette etterskudd, så amortisationen kan bli gjennemført efter planen. Med årets avskrivninger er anleggskonto pr. 1. juli 1931 ialt nedskrevet med kr. 294.835.00 fra kr. 654,835.00 til kr. 360,000.00. Målerkonto er pr. samme dag nedskrevet med kr. 182,256.00 fra kr. 207.256.00 til kr. 25,000.00. Konto for verktøi og inventar kr. 20,491.00 er samtidig helt nedskrevet. Beholdninger og utestående fordringer, som tilsammen stod i omkring kr. 300,000.00 er pr. 1. juli 1931 bragt ned til ialt ca. kr. 67,000.00.

I denne forbindelse bør det også nevnes at man har kunnet avse omkostninger til å omlegge en stor del av stolpe-ledningsnettet i Storgaten i jordkabler. Hertil er hittil anvendt ca. kr. 42,000.00. Envidere er nu ca. 300 av de ca. 360 uimpregnerte ledningsstolper utbyttet med impregnerte.

Da driften nu regelmessig viser store og økende overskudd kan man med glede konstantere, at verkets stilling er meget gunstig. Dette har også gitt sig uttrykk deri at verket i 1929 overtok å betale et beløp av kr. 300,000.00 av bykassens gjeld foruten enkelte andre poster som er tatt til fordel for bykassen.

Idet jeg kommer tilbake til hvad jeg under beskrivelsen av det første tidsrum anførte om de forhåpninger, som man ved anlegget hadde til dette verk, har jeg derfor den glede å kunne fastslå, at forhåpningene nu synes å bli opfylt i en utstrekning, som langt overstiger de dristigste forventninger.

Når verket om få år er helt nedamortisert og helt blitt befriet for gjeld, vil det ha alle betingelser for å bli en sikker inntektskilde samtidig som strømprisene kan settes ennu lavere.

Den første del av forventningene - at verket skulde bli et lønsomt foretagende - er altså også nu blitt til en virkelighet.

Den annen del av forhåpningene å få - en bedre og billigere belysning - er forlengst gått i opfyldelse, hvilket kanske tydeligst fremgår av det i innledningen og senere anførte om de i 1897 fremsatte krav på belysning og hvad der nu er virkelighet. Det fortjener å nevnes at verkets pristariff den hele tid har ligget og praktisk talt ligger på førkrigsnivået.

Den tredje del av forhåpningene - ophjelp av byens småindustri - er også forlengst opfylt i en grad, som man ved hundreårsskifte ikke hadde tenkt sig muligheten av.

Når man også erindrer at vårt lille dampverk, var en viktig faktor ved dannelsen av Skiensfjordens kommunale Kraftselskap, kan det sies, at verket indirekte på denne måte mektig har bidratt til både byens og distriktets utvikling.

Jeg tror således at man uten videre kan fastslå at Porsgrunn kommunale Elektricitetsverk i den forløpne tid har vært til stor glede og gavn for byen og virksomt bidratt til dens utvikling og at det nu har alle betingelser for byens videre fremskritt.

Jeg vil slutte denne lille beretning med ønsket om, at de forhåpninger, som man har seet opfyllt må bli fulgt av ny fremgang, ny utvikling til glede og gavn for vår by.

Porsgrunn, 15. september 1931.

Harald Alfsen.