Porsgrund Apotek var 150 år 17. april 1957. Det var med glede og interesse jeg mottok oppfordringen fra apoteker Thoresen om å skrive apotekets historie.
Dessverre var det ikke mulig å få skriftet ferdig til jubileumsdagen, men slik det nå foreligger, håper jeg det gir et bilde av apotekets liv og utvikling gjennom 150 år, og som et tillegg til norske apotek og til Porsgrunns historie.
Under utarbeidelsen av skriftet har jeg foruten bruken av det tilgjengelige kildemateriale i apotekets arkiver, hatt særlig nytte av verket «Norges apotekere og deres innehavere», videre lektor dr. philos. Joh. N. Tønnesens «Porsgrunns Historie», ingeniør Finn C. Knudsens bøker, Carl Lund, «Porsgrund 1807-1907», diverse aviser o. a.
Bildene er skaffet til veie av apoteker A. H. Heyerdahl, utlån fra Norges Apotekerforening, apotekvisitator R. Mørk, Henrik Wergelands Folkeboksaniling og fotograf P. Petersen.
Porsgrunn, juli 1957.
Ernst W. Lund.
Det er ikke bare byen Porsgrunn som er 150 år i 1957. Porsgrund Apotek har også 150 års jubileum i år, og må regnes til et av landets eldste. Det er bare 20 apotek i landet som er eldre.
Det var ingen tilfeldighet at både by og apotek ble født i samme år 1807.
Stedet Porsgrund nevnes første gang skriftlig i 1576 da Peder Claussøn Friis reiste forbi her på besøk til Gjemsø kloster. I hans reisebeskrivelse heter det bl. a.: «2½ Mil fra Havet kommer Skienselv ud i den Fiord og kaldes det Sted Porsgrund.»
Navnet skriver seg fra Pors-planten (Myrica gale) som vokste her, særlig på. Toldbodøen - en ø dannet av elvens delta, og som gikk fra Metalverkets tomter og ned til Kultangen.
At stedet først nevnes i 1576 betyr sikkert ikke at det ikke hadde bodd folk her tidligere. På grunn av den heldige beliggenhet med de gode havneforhold har stedet sikkert i uminnelige tider vært bosted for våre eldste forfedre.
Om vi følger historien fra slutten av det 15. århundre, så forteller den hvordan utviklingen gjorde at her måtte bli by, og hvor det var by, måtte man også før eller senere få et apotek.
Det er sparsomt kildemateriale vi har å ta av når vi skal skildre den første tid i byens historie.
Sikkert er det at den eldre naboby, Skien, har hatt en vesentlig betydning for Porsgrunns utvikling i de første år. Skiens forretningsdrivende måtte ta havnen ved «Porsgrunden» som sin losse- og lasteplass. Dette fordi skutene ofte hadde vanskeligheter med å forsere elven. Årsakene var flere. Sterk strøm om våren og avfall fra sagbrukene i Skien gjorde etter hvert elven grunnere på flere steder. Skutene ble da nærmest tvunget til å stoppe i og ved Porsgrunn. Til lasting og lossing trengte man arbeidere. De kom for en stor del fra Skien, men ingen kan fortenke dem i at de likegodt slo seg ned ved elvebreddene. De ble «strandsittere», og slår en rekke mennesker seg ned et sted, kommer snart kjøpmannen og håndverkeren. Slik gikk det også her i Porsgrunn, selv om Skien med sine privilegier skulle ha alle kjøpmenn og håndverkere med borgerskap i Skien. De kjøpmenn og håndverkere som slo seg ned her, tok også til å begynne med borgerskap i Skien. Noen lot være, og straks ble det tvister en masse. Likeså bosatte det seg her en rekke representanter for engelske handelshus som etter hvert tilrev seg en meget stor handel i hele fylket og på bekostning av Skiensmatadorene.
Det var således ingen tilfeldighet at kongen i 1652 flyttet toldboden fra Skien til «den Øde Ø Porsgrund under Jønholt».
I en forordning fra 1691 nevnes stedet som ladested. Det er i det hele et sted i vekst. Særlig er utviklingen stor 1 17. hundretallet. Forretningsmenn, skipsredere, skipsbyggere som Herman Leopoldus, senere adlet under navnet Løvenskiold, Niels Aall, Gunder Solvesen Buer, Halvor Borse, noen senere kjente familienavn i Porsgrunn som Wright, Flood, Vauvert og andre skaper liv og rørelse som gjør at stedet vokser og vokser. Her er rikdom og velstand. Et bevis på dette er den ting at det i løpet av fire år kunne bygges to kirker her, Vestsidens kirke ble innviet i 1758 og Østsidens i 1760. Begge ble skjenket av byens borgere.
For disse forretningsfolk var imidlertid Skien med sine privilegier en hemsko. Underhånden har sikkert disse fremstående folk i Porsgrunn stadig arbeidet med å skaffe sitt bosted kjøpstadsrettigheter. Den økonomiske og kulturelle utvikling måtte føre til at ladestedet ble kjøpstad, og denne rettighet fikk Porsgrunn i et rescript av 4. desember 1807.
Den nye kjøpstad hadde sitt eget tollvesen, sitt sykehus, sine leger og sitt apotek, opprettet 17. april samme år, og det er her vår historie begynner.
Grunnlaget for et apotek var til stede i begynnelsen av århundredet, og det var en ung danske, Hendrik Adolph Mülertz, som ble byens første apoteker.
Vi har hans søknad om bevilling, og han presenterer seg selv i følgende brev av 24. januar 1807
Til Kongen!
Jeg har i aaret 1802 soutineret Examen Chemico Pharmaccutium og af Facultate Medica i Kiøbenhavn erholdt bedste Caracter. Jeg er bleven opmuntret i det Forsæt et Apotheke i Porsgrund at etablere naar det maatte finde Deres Kongelige Majestæts allernaadigste Bifald, og Deres Kongelige Majestæt al Mildhed og Naade ville forunde mig allernaadigst Bevilling som Apotheker udi Porsgrund og District.
Min Oncel Apotheker Mülertz i Schien der af Deres Kongelige Majestæt under 12. November 1784 er medeelt allernaadigst Bevilling som Apotheker i Schien intil Kragerøe har ifølge hans herpaa givne allerunderdanigste Erklæring ikke allene intet herimod men som sagkyndig er af den Formening: en Apotheker i Porsgrund saavelsom i Schien nu kan leve.
Det er paa disse Grunde jeg allerunderdanigst ansøger Deres Konglige Majestæt om allernaadigst Bønhørelse at meddeles Bevilling som Apotheker i Porsgrund og District.
Allerunderdanigst
Hendrik Adolph Mülertz.
Hans onkel og svigerfar anbefalte søknaden i følgende ord:
Allerunderdanigst Erklæring.
Den uskatterlige Freed vi har nydt og nyder under Deres Kongelige Majestæts naadige og fredelige Regimente har forøget Folkemængden i Stæder og paa Landet, denne forøgede Folkemængde anseer jeg som en Hovedaarsag at meget meere Medicin nu end forhen forbruges her i Schiens Egn. Uagtet nu, efter min i Aaret 1800 gjorde allerunderdanigste Ansøgning Kragerøe har sit eget Apotheke uafhængende af mit udi Schien under hvilken det i Følge min af Deres Kongelige Majestæts allernaadigst meddelte Bevilling af 12. November 1784 sorterede, har jeg dog ingen Afsavn fundet udi Medicin og Apotheker-Varens Afsætning men derimod er Afsætningen aarlig tiltagt. Adskillige gode Indvaanere udi Porsgrund har ofte ønsket et Apotheke her. Folkemængden i Porsgrund er nu ligesaa stor som Folkemængden i Schien, jeg er des aarsag af den Formening en Apotheker i Porsgrund kan nu leve uden noget følelig Tab for mig og mit Apotheke udi Schien. Efter Fleeres Ønsker og min Broder Søn Candidatus Pharmacie Hendrik Adolph Mülertz Anmodning erklærer jeg allerunderdanigst: lntet at have imod hans Etablissement som Apotheker udi Porsgrund, men vaaver endog at forene min allerunderdanigste Bøn med hans, til Deres Kongelige Majestæt om allernaadigst Bønhørelse.
Deres Konglige Majestæts
allerunderdanigst
Johan Carl Mülertz.
Mülertz fikk også anbefaling av Skiens Magistrat:
Allerunderdanigst Erklæring
til hosfølgende Hr. Hendrich Adolph Mülertz
Andsøgning af Dags Dato.Ifølge Deres Majestæts allernaadigste Bevilling, henlaae endog Kragerøe Bye 5 a 6 Miile herfra under Schiens Apotheque nemlig fordi Folke-Mængden forhen var saa ringe at een Mand i denne Qvalite da ey der kunde leve. Denne byes Apotheque beholdt efter at have afgivet formælte Stæd, Søgningen fra Districterne øvre og nedre Tellemarken samt eendeel af Bamble Sorenskriveri udi Bratsberg Amt, item denne Bye og dennes Forstæder, Porsgrund, Brevig og Langesund, udi hvilke nu boer flere Embeds Mænd, private formuende Skibseyere og handlende af alle Classer og have en langt større Folke-Mængde end selve Byen. Disse maae for Tiden i en Afstand af 1-2 og 2½ Norske Miil, hænte Medicamenter fra Apothequet i Schien, hvilket i præserende Tilfælde baade compromiterer Lægen og ofte kan bevirke de skadeligste Følger. Det formeenes allerunderdanigst, herved at være indlysende godtgjort, at saavel een Mand boesadt som Apotheqver i Porsgrund kan leve, hvilket ved Hr. Apothequer Mülertz Erklæring stadfæstes som og denne Indretning geraader et ikke ubetydeligt Publicum til større Sikkerhed og Fordeel, følgelig vist stammer saaledes som samtliges, som med Deres Ønske, hvilke derom udi vedlagte have erklæred sig. At Supplicanten er Candidatus Pharmacia, og saavel før som efter sin Examen vitterlig har excolerret sin Videnskab som her er saa i Kiøbenhavn paa de flere Apotheqver, godtgiør hans Competence til at søge og allernaadigst at kunne forvænte Bevilling som Apotheqver i Rigerne at nædsætte sig, Thi da Hr. Apotheqver Mülertz som den der eene herved kan lide i Indkomst og Rettigheder, selv atraaersom allernaadigst andsatt Magistrat i Byen og for alt Borgerskabet i benævnte Forstæder, som og for Tiden den der besørger Amtets Vices - jo at anbefale Hr. Hendrich Adolph Mülertz til allernaadigst Indvilgelse af det andsøgte.
Schien den 24. januar 1807.
Allerunderdanigst Bent Bentsen
Sundhedskollegiet i Køenhavn avga likeledes en uttalelse i saken til det danske kanselli, 31. mars 1807:
«Pro Memoria»
Ved tilbakesendelsen af den under 21. f. m. fra det Konglige Danske Cancellie til Betænkning modtagne Ansøgning fra Canditus Pharmaciæ Hendrich Adolph Mülertz af Schien om at erholde Bevilling paa et Apotheks Oprættelse i Porsgrund, med Bilage, maa Sundheds Collegiet ærbødigst melde: at det forhen ved adskillige Leiligheder, f. Ex. i Anledning af Maus Ansøgning om et Apotheks Oprættelse i Skielskøer, har yttret sin Formeening om Skadeligheden af for mange Apotheker i Provindserne, da den eene Apotheker derved giør den anden Skaar i hans Næring, som giver Anledning til, at de forsyne sig med slettere Vare, der faaes for lettest Kiøb hvilket ogsaa synes her at kunne vorde Tilfældet da Porsgrund, som een af Schiens saa kaldte Forstæder, ikkun ligger 1 norsk Miil fra denne Kiøbstad. Men da saavel Schiens Magistrat, Bradsberg Amt, og Aggershurts Stift, som Apotheker Mülertz selv, der dog ustrididen ved et saadant Apotheks Oprettelse i Porsgrund, vil tabe i sin Næring, anbefale Ansøgningen, og ansee et Apotheks Anlæg i Porsgrund at være nyttigt for det Almindelige, saa maa vi ærbødigst henstille til det Konglige danske Cancellies høistvelbehagelig Resolution: hvorvidt Ansøgningen efter disse Omstændigheder kunde være at bevilge.
Kiøbenhavn i det Kongelige Sundhedscollegio den 31. mars 1807.
J. W. Guldbrand. H. Calliessen. J. C. Bodendich. F. L. Bang.
J. H. Schønheyder. Winslow. C. F. Schumacher. Saxtorph Bang.
T. F. Falkenthal. W. Giesemann. Scheel. Hartvig.
Gundelach.
En rekke kjente Porsgrunnsfolk støttet også Mülertz ansøkning.
Således kammerherre Severin Løvenskiold.
Til det Kongelige danske Cancelie.
Som Indvaaner udi Porsgrund finder jeg at et Apothek her paa stedet tilligemed en brav Mand, som kunde forestaa det, var meget Ønskeligt, da Veyen herfra til Scheen, hvorunder dette Sted ihenseende, dertil sorterer, omendskiønt ikke meget lang dog ofte kan udfordre for lang tid i trængende Tilfælde for den som i en Hast trængende til hastig Medicin. Jeg kiender personlig Hr. Candidat Mülertz for at have de fortrinligste Egenskaber hertil, tillige den fortrinlige Leylighet, han i en Deel Aar har haft til at excolere sin Videnskab under sin brave og indsigtsfulde Oncles Manuduction, derfor skulde mit ivrige Ønske være at faae en Mand som ham til at indrette et Apothek her paa stedet.
Porsgrund den 23. Januari 1807.
Løvenskiold.Saavel Tingenes hensigtmesige Nytte som Ansøgerens bekjendte Duelighet er saa anbefalende at jeg Ønsker sammes Udførelse.
Datum ut supra.
Jens Kiil.Af ovenanførte Grunde Ønsker jeg tillige at Hr. Mülertz Ansættelse som Apotheker her paa Stedet kunde finde Sted.
Jørgen Aall.
Akershus stift ga også sin anbefaling i følgende skriv:
Allerunderdanigst Erklæring.
Da saavel den i Scheen ansatte Apotheker efter forestaaende Erklæring, som Magistraten efter hermed følgende Erklæring er eenige i at et Apothek i Porsgrund baade vil være gavnligt og i Betragtning af den hurtigere Hielp de trængende i Sygdoms Tilfælde kunde erholde, er nødvendigt, saa finder Stiftet som i øvrigt maa erholde sig til de fleere Grunde Magistraten har anført, intet mod det ansøgte at erindre, men troer allerunderdanigst at burde anbefale samme til allernaadigst Indvilgelse.
Christiania den 29. januari 1807.
Paa Stiftets vegne
Falsen.
Vi ser av de anbefalinger apoteker Mülertz fikk at det var byens og distriktets vekst som gjorde opprettelsen av et apotek nødvendig i Porsgrunn. Det kan forøvrig synes merkelig at det også ble anbefalt fra Skienshold. Porsgrunns historie forteller jo ellers om alle de innvendinger «de priviligerte Skiensborgere» alltid kom med når Porsgrunnsfolk skulle ha noe gjennomført. Det var kanskje ikke så rart vi mennesker vil nødig gi slipp på fordeler som er oppnådd.
Vi må vel gå ut fra at hvis ikke Hendrich Adolph Mülertz hadde vært nevø av Skiensapotekeren, så hadde vel ikke denne og vel heller ikke Skiens magistrat gitt søknaden sine anbefalinger.
Vi må anta at Mülertz ved sin søknad også har hatt i tankene at det kunne bli lønnsomt med apotek her, for i Porsgrunn lå fylkets eller amtets eneste sykehus - det såkalte «Radesygehus». «Radesygen» var en mystisk epidemisk sykdom som spesielt herjet i Sør-Norge, ikke minst i nedre Telemark. Man er i dag ikke helt sikker på hva sykdommen var. Den hadde likhet både med spedalskhet og venerisk syke. Den var smittsom og angrep både barn og voksne, og mange døde av den. En doktor Arbo i Drammen skrev i 1792 en bok om den: «Afhandling om Radesygen eller Saltflod». Sykdommens store utbredelse og dens smittsomme art gjorde at sykehuset ble startet og åpnet i 1776. Belegget var ganske stort, gjennomsnittlig 80 pr. år. Den første lege var Amts-Landphysicus Møller, og kirurg var dr. Christian Radisch.
Det var derfor ikke unaturlig at apoteker Mülertz sørget for å få sitt apotek i nærheten av Radesygehuset, som sikkert var en god kunde.
Og så kom bevilgningen fra Kanseliets 3. Departement av 17. april samme år:
Candidatus Pharniaciæ Hendrik Adolph Mülertz Bevilling at nedsætte sig som Apotheker i Porsgrund.
Wi Christian den Sywende, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Wenders og Gothers, Hertug i Sleswig, Holsten, Stormarn, Ditmarsken og Oldenborg, gjør vitterligt: at eftersom Candidatus pharmaciæ Hendrich Adolph Mülertz, af Wores Kiøbstad Schien, udi Wort Rige Norge, hos Os allerunderdanigst hawer anholt om. Tilladelse til at anlægge et Apothek i Porsgrund, Saa hawe wi, efter hans derfor allerunderdanigst gjorte Ansøgning og Begiering, allernaadigst bewilget og tilladt saa og hermed bewilge og tillade, at førstnevnte Henrich Adolph Millertz, der af Facultate Medica i Wores Kongelige Residentsstad Kiøbenhawn er examineret og til et Apothek at forestaae, dygtig befunden, maa nedsætte sig i bemeldte Porsgrund, og sig der paa lovlig Maade som Apotheker ernære, rettende sig i alle Maader efter de om Apothekere allernaadigst udgangne Forordninger, samt den anbefalte Taxt, saawelsom og den Ed han Os derpaa allerunderdanigst gjort og aflagt hawer, hworimod Wi allernaadigst hawe bewilget og tilladt, at han maa nyde de Priwilegier og Friheder, som bemeldte Forordninger omformelde og tillade Apothekere at nyde, dog Inqwarterings-Frihed undtagen, hwori wedkommende Magistrat ham i alle Maader tilhørligen hawer at haandhæwe og forsware. Forbydende alle og enhwer imod det som foreskrewet staar Hinder at gjøre.
Giwet i Wores Kongelige Residentsstad Kiøbenhawn den 17. April 1807.
Under Wort Kongeliige Segl. Efter Hans Majestæts allernaadigste Befaling.
Kaas. Knudsen. Bülow. Monrad. Schalk. Berner. Lassen.
Apoteker Mülertz åpnet sitt officin i gården tvers ovenfor Radesykehuset, i nåværende Storgt. 218, enkefru Carlsruds hus. Gården blir gjerne kalt Admiralsgården, etter en av byens Eidsvollsmenn, admiral Fabricius, som i sin tid bodde der. Mülertz ble her bare en kort tid; idet han festet tomt rett ved og bygde huset, nåværende Storgt. 222, frøknene Norbys hus.
Trosdahl som overtok etter Mülertz solgte dette hus i 1826, med brennevinsbrenneri og inventar til skipper Jacob Ottesen, samtidig som han av Ottesen kjøpte dennes gård Storgt. 216. Apoteket holdt altså til i tre hus som ligger etter hverandre. Storgt. 216 er den vakre gård kjøpmann Isak Lunde eier.
Ottesen kjøpte gården igjen av Trosdahls bo i 1830, og nu er det Thygesen som er apoteker. Han leiet av Ottesen til 1839 og kjøpte så et hus der hvor Ytterbøs bensinstasjon ligger, Storgt. 198. I 1832 kan man for øvrig lese i «Ugeblad for Skiensfjorden og Omegn» bl. a. at skipsreder Ottesen averterer auksjon over et skip og «den af apoteker Thygesen bebodde gård på Osebakken med urtehauge, engløkke, tomt ved elven og sjøbod på Osebakken».
Da Thygesen i 1855 solgte til apoteker Knudsen, ble denne sikkert oppsagt med en gang, for det viser seg at han flyttet til et leid lokale. Hvor dette lå kan ikke påvises. Han har leieboer i tre år og kjøpte så apotekets nuværende gård.
Det var apoteker Rode som oppførte det store to etasjes tilbygg hvor apotekets laboratorium, lager m. v. er i dag. Kildematerialet som kunne fortelle apotekets historie i de år som er gått, er sparsomt, særlig da for de første år. Dets innehavere har vært dyktige fagfolk, som mest har holdt seg til sitt gjøremål, og de har ikke i noen særlig grad deltatt i byens styre og stell.
Vi finner en del av apotekets historie i den oppbevarte visitasjons protokoll sont er påbegynt i 1830. Den første protokollering er slik:
At det ifølge Hans Kongelige Majestæts naadigste Bevilling af 6. Juli d. A. af Hr. Thyge Thygesen paa Osebakken ved Porsgrund indrettede Apothek er af Undertegnede Dags Dato visitert og befundet i god og forsvarlig Stand, saadant bevidnes herved.
Osebakken den 27. Octbr. 1830.
H. Munk. F. C. Backer.
Både dr. Munk og dr. Backer er såre fornøyd ved sin visitasjon hvert år. Nye visitatorer kommer med årene. Vi finner underskrifter av dr. Vetlesen, dr. A. M. Søeborg, fram til dr. Søren Munk og H. A. Backer.
Visitatorenes bemerkninger er gjerne korte. Apoteket er gjerne i full orden og velforsynt med medikamenter. Om en visitasjon heter det således:
Porsgrund Apothek visiteredes idag og befandtes idet hele i god Orden og vel forsynt med Medicamenter, hvoraf flere undersøgte chemisk og fysisk efter Farmakopens Forskrifter og befandtes at holde Prøverne. Officinet er i Aarets Løb forsynet med smukke nye Reoler og Diske samt nyt Inventar. Personalet bestaar foruten Apotheker Rode af Provisor Christoffer Pedersen og dicippel Rørdam.
Porsgrund, 15. December 1877.
Andr. Backer
Dr. Backer hadde heller intet å bemerke i 1878, men året etter, den 9. desember 1879 har det skjedd noe.
Det bemærkes bl. a. :
Denne salve fra visitator bekom apoteker Rode ille, og han hefter ved i protokollen følgende:
Efterat en Udskrift af forandstaaende Hr. Backers Protokoltilførsel af 9de Decb. d. A. af ham var tilstillet Departementet og efter at Jeg i den Anledning var blevet afæsket min Erklæring hvori jeg havde Anledning til at berigtige flere Punkter i Protocoltilførselen, blev jeg opfordret til at indsende mine Apparater for undersøgelse af Æther, Spiritus og Cloroform til Medicinalchefen. Herpaa har jeg til Dato intet hørt, medens mine Apparater uden Bemerkning blev mig tilbagesendt. Saaledes endte denne smaalige og uforstandige Visitation. Hr. Backers muntlige Yttringer til mig i Apothekerpersonalets og dr. Steenstrups Paahør, vare lige uberettigede som utilladelige og uforstandige. Har visitator noget at klage over, har han alene at føre det til Protocollen, han har ingensomhelst Ret til at hovmesterere.
løvrigt var det tydeligst at forstaa, at onde Tunger havde foranlediget Hr. Backers Optreden, inert hvis han havde været en mere selvstendig Mand og i det hele været i Besiddelse af de fornødne Egenskaber som Visitator, vilde han holdt sig til sin egen Bedømmelse af Sagen og ikke talt om hvad «Folk» siger. Forstaar Folket at bedømme Forholdet ved et Apothek saa er det formentlig ufornødent at lade Lægerne befatte sig dermed om Ting som de foresten ikke i Regelen forstaar sig stort bedre paa.
Nærværende vedlegges Protocollen. Jeg er nemlig fortrylig bleven Opmerksom paa, at Apothekeren skal underskrive Protocollen. Det kan jeg antagelig ikke nu gjøre, naar Hr. Backer ikke er tilstede, hvorfor nærværende kan betragtes som min Protokoltilførsel.
Porsgrund 8. Septb. 1880.
C. N. Rode
Ikke mange dagene etterpå forlater apoteker Rode byen, og bosetter seg i Oslo.
Den 1. oktober samme år overtar L. M. Vauvert apoteket, og den 18. desember er visitator Backer igjen på besøk, og nå finner han alt i orden. Laboratoriet er under bygging i nytt lokale. Lodder og vekter samt giftskap er etter forskriftene.
Følger vi visitasjonsprotokollen videre år for år, kan vi forstå at visitatoren dr. Backer er blitt nøyere i sine undersøkelser. Han har gjerne litt å peke på.
Apoteket har i 1892 inspeksjon av Medicinalrevisor H. Hansen.
Han har også sine bemerkninger å gjøre. Således sier han at apotekeren særlig hadde lagt seg etter innsamling, behandling og anvendelse av planter og «røtter». Et flott herbarium gir han god attest. Det samme gjør forøvrig dr. Backer senere.
Apoteker Vauverts spesielle interesse for medisinske planter er kjent, og her i Porsgrunnsdistriktet kunne han også finne mange slike, for distriktet er i botaniske kretser kjent for sin rike og sjeldne flora. Den dag i dag samles det visse planter her til medisinsk bruk.
I 1901 forteller visitasjonen at lokalet var oppusset, og det er gjort hensiktsmessige forandringer. Personalet består foruten av apotekeren, av cand. pharm. Einar Hals, discippel Erling Schreiner og volontør Louise Vauvert.
I 1911 er det J. Klaveness som er visitator, og han forteller at personalet nå består av provisor M. Mortensen som bestyrer og cand. pharm. Albert Heyerdahl. Apoteker Vauvert døde i 1910, og apoteket ble drevet av hans gjenlevende hustru med bestyrer.
En visitasjon i 1914 ved visitator Rustung sier at der av den nåværende bestyrer Heyerdahl var gjort store forandringer ved apoteket. Det samme sies i 1919, da lokalene er betydelig forandret. Et lyst og rommelig vaktværelse er innredet. I det hele sier Rustung i sin protokoll at apoteket i flere retninger er ganske betydelig forbedret, og «den nye indehaver maa siges at have udført et meget fortjenstfuldt arbeide».
Ser man videre fremover til vår tid i visitasjonens bemerkninger så er alt bra. Dette er også helt naturlig i og med den utvikling som har foregått i vår tid i helsestell og kontroll av offentlige lokaler og alle slags forretninger.
Det var altså Hendrik Adolph Mülertz som var den første apoteker i Porsgrunn. Han var født 14. mars 1782 og døde i Skien i 1838.
11 år gammel reiste han, etter eget ønske til sin onkel, apoteker Johan C. Mülertz, i Skien og disiplinerte hos ham til 1799. Arbeidet hos ham i to år og lærte også her språk og «skiønne Videnskaber». I 1801 ble han receptarius og senere laborant hos en apoteker i København. Der fulgte han også botaniske forelesninger, og avla den 5. sept. examen chemico pharmaceuticum med enstemmig laudabilis. I 1807 fikk han da sin apotekerbevilling i Porsgrunn, og overtok i 1816 sin onkels apotek i Skien.
Om hans overtagelse heter det i bind V av Norges apotekere og deres innehavere bl. a. at han
«overtog alle dertil hørende rettigheder, varebeholdninger, ligeledes hele Stervboegaarden hvori Apotheket er med muur og nagelfast Indreedning, ogsaa Gaard og Tomt med Have som ligger ved Gamle Kirkegaard, fremdeles den Søebodpart som boet tilhører i Forening med Ording og Boyesen dog under det Vilkaar at min Svigermoder forbeholdes fri Bopel i og Benyttelse al alle Værelser og Leiligheder i Stervboegaarden som hun nu bruger indtil Paaske-Fahredag næstkommende, imod at hun imidlertid holder Apotekets Folk, som jeg dog fra Nytaar lønner, med Kost og Logie. Med Apotheket modtager jeg og alle dets Regninger paa udcrediterede Varer fra Aarets Begyndelse 1814 ligesom og Indtægterne fra 1ste Januar dette Aar tilfalder mig, af Løsøret faaer jeg udlevered den Avdødes Bogsamling, alle hans brugte Klæder og Linned (Gulduhret undtagen), en Deel Indboe, alle Familiemalerier, Gaardens Arbeidsredskab, Kalesjevognene og Hestene.»
Apoteket hadde også fjøs, og Mülertz og hans svigermor fikk to kuer hver.
Mülertz ble gift med sin kusine Helene Elisabeth Mülertz. Blant deres barn var Fredrik Carl Mülertz, født i Porsgrunn i 1808 og døde her i 1883. Han var prest i Drangedal i 1848, i Eidanger fra 1867 til 1878.
Det kan nevnes at apoteker H. A. Mülertz var en omgangsvenn av Knut Ibsen i Skien, og man tror at det var fru Helene Mülertz som fikk anbrakt hans sønn, Henrik Ibsen, i apotekerlære i Grimstad
Apoteker H. A. Mülertz ble etterfulgt av Marcus Christian Trosdahl, f. 1793 i Vågå. Han døde allerede 2. mars 1828 i Porsgrunn. Han var disippel ved det nyopprettede apoteket i Porsgrunn fra 1808 til 1813. Da ble han apotekersvenn i Skien og hadde bestyrelsen av dette en tid etter apotekerens død. Da så Hendrik A. Mülertz arvet apoteket i Skien, overtok han bestyrelsen av Porsgrunn apotek og kjøpte dette året etter. Da han ikke hadde eksamen, måtte han holde bestyrer, Peter Fredrik Schive.
M. C. Trosdahl var den første som ved kongelig resolusjon fikk tillatelse til å gå opp til norsk examen pharmaceuticum. Han bestod eksamen med laud i samtlige fire fag. Eksamen ble holdt i fakultetet under ledelse av professorene Keyser, Balke og apoteker Hans Henrik Maschmann ved Elefantapoteket i Christiania. Fra 7. febr. 1817 fikk han apotekbevilling i Porsgrunn. Han var gift med Anna Marie Thygesen fra Skien, og hennes bror overtok apoteket etter mannens død.
Alt tyder på at Mülertz hadde et bra utkomme av sitt apotek. Dette kan ikke sies om hans etterfølger, Trosdahl. Kjøpesummen for apoteket var stipulert i sølv, «og ved stigende kurser steg avbetalingssummen for hver termin sammen med barneflokken», forteller Tønnesen i bind 2 av Porsgrunnsboken. Trosdahl fikk syv barn i løpet av ni år, og etter hans død ble det rene elendigheten for hans familie. I 1830 kan man lese et opprop i «Ugeblad for Skiensfjorden og omegn» fra sogneprest Munch i Gjerpen om «innsamling til de 6 små barn etter avdøde apoteker Trosdahl hvis hustru var blitt sinnsyk. Osebakken kommune, der har sitt eget fattigvesen, vil ikke makte forsørgelsen av dem ved siden av de mange andre fattige.» Senere leser man at Munch takker for bidragene som er tegnet til barnas oppfostring. Regnskap var utlagt hos kjøpmann Chr. Bruun, Osebakken.
I sin nød prøvde Trosdahl også å skaffe seg andre inntektskilder enn apoteket. Han opprettet et brennevinsbrenneri i 1818, som kanskje ville gått bra «hvis ikke Trosdahl hadde en ulykkelig lyst til handel som har slått dårlig ud» Han mistet sin kreditt og kunne ikke skaffe varer. Dette brakte apoteket i vanry, mens apotekene i Skien og Kragerø var «glimrende».
Hans etterfølger og svoger, apoteker Thygesen, gjorde det bedre og fikk orden i sakene, men også han ble sikkert skuffet i sin virksomhet. Vi skal huske på at han mistet sin beste kunde da Radesygehuset ble nedlagt, og apoteket i Brevik ble opprettet.
Det kan også nevnes at de økonomiske forhold i Porsgrunn i disse år var dårlige, og den slags har også følger for et apotek.
Thyge Thygesen var født i Skien 18. mars 1803, og døde ugift på Gjøvik 10. juni 1859.
Allerede i fjorten års alderen ble han disippel ved Porsgrund Apotek hos sin svoger apoteker Trosdahl og avla medhjelperprøven i 1822, Trosdahl hadde overtatt apoteket samme år som Thygesen begynte.
Thygesen var så i to år medhjelper ved Moss apotek, deretter tre år ved «Svaneapoteket» i Oslo, og tok i 1829 «pharmaceutisk Examen» (med anden Karakter). Han overtok i 1829 bestyrelsen av Porsgrunns apotek etter sin svoger Trosdahl som var død i 1828. Bevilling til å drive apoteket fikk han 2. juli 1830.
Ved auksjon over Trosdahls bo kjøpte han inventar og medikamenter for 1580 spd.
Han drev apoteket i Storgaten 216, antagelig til leie hos skipper Jacob Ottesen som eide huset. I 1839 kjøper han et hus, Storgt. 198, av Jens Aalborg. Dette lå der hvor Ytterbøs bensinstasjon ligger i dag. Det brant i 1907.
Thygesen drev sitt apotek til 1855 da han solgte det til K. A. Knutsen. I 1858 fikk han bevilling til å drive et apotek på Gjøvik.
Hvorfor reiste så Thygesen fra byen? Sikkert av økonomiske årsaker. Han var meget imot at det ble opprettet apotek i Brevik i 1846.
Det var «Examinatus pharmaciæ» P. H. Wirsching som søkte om å drive apotek i Brevik. Søknaden ble selvsagt støttet av fogden i Bamble, stedets lege og byens formannskap som bl. a. anførte
«Byen med Indbegreb af Stathelle og Langesund tæller en Folkemængde af 2300 Individer, foruden de i Sommertiden tilstedeværende fremmede Skibsmandskaber paa henved 400 Fartøier, hvilke samtlige for Tiden ikke kunne erholde Medicin uden ved kostbare og tidsspillende Budsendelser til det 1¼ Miil fraliggende Apothek i Porsgrund.»
Derimot kunne ikke Amtsphysicus Hans Munk anbefale søknaden.
Han skriver bl. a. at etter hans mening ville tapet for Porsgrunn apotek ved å opprette apotek i Brevik være aldeles ødeleggende.
«Dette Apothek blev for ca. 30-40 Aar siden oprettet, skriver Munk, «og kunde da bestaae, thi, foruden Porsgrund, som da var i en langt bedre Forfatning end nu, og nærliggende Stæder, havde det end videre Afsætning til Amtets da paa Osebakken liggende Sykehuus, som sjelden var belagt med et miindre, men oftest større Antal af 60 Syge. Efter at imidlertid Sygehuuset i Aaret 1830 var blevet forflyttet til Hagesteensfaret ved Skien, og da Porsgrunds Apotheks hele Opland eller dertil hørende Landdistricter indskrenker sig til Eidanger Hovedsogn og en meget ubetydelig Deel af Gjerpen Sogn, saa bestaar dets Afsætning af Medicamenter kun i hvad der forbruges i det mindre end formuende Porsgrund samt Brevigs Kiøbstad med Tilliggelser, og Amtsphysicus har derfor, efter sit 28 aarige Kjendskab til Porsgrund ikkun ¾ Miil fra hans Bopæl liggende Apothek erklæret sig overbevist om, at det ikke kunde holdes i den forsvarligt gode Stand, hvor det er nu, hvis ikke dets Bestyrer var saa duelig og lever paa en yderst tarvelig Maade, samt derhos ved Vareordinationer har Understøttelse af sin forrige Principal. Bliver ikke desto mindre et Apotek oprettet i Brevig, vil sandsynligvis denne By med Tilliggelser og den nærmeste Deel af Eidanger søge til dette Apothek, medens for Porsgrund kun bliver tilbage Porsgrund Kiøbstad med en bedelig Deel af Gjerpen og Eidanger, en Circumference, hvori intet ordentligt Apothek vil kunne bestaae.
Efter Amtsphysici Formening vil derfor Følgen af et Apotheks Oprettelse i Brevig kun blive den, at man, istedetfor 2de Apotheker, i Kragerø og Porsgrund, der, som før bemærket, nu ved deres Eieres Orden og Nøiagtighet kunde holdes i forsvarlig Stand, vil erholdes 3de Apotheker, hvis Eiere vil nedsynke i Fattigdom.»
Amtmanden derimot anbefaler opprettelsen av apotek i Brevik og tror ikke at apoteket i Porsgrunn vil gå til grunne. Han sier også at man får se tiden an om et apotek i Brevik er lønnende, og antyder også at det kunne være mulighet når Porsgrund Apotek blir ledig at dette sløifes - da Porsgrunn innvånere har lettere for å komme til Skien enn de ytre distrikter har for å komme til Porsgrunn når de trengte medisiner.
Ved en rekke apotek i forrige århundre var det slik at apotekervirksomheten ble kombinert med vanlig kjøpmannshandel, for å få en lønnsom forretning av det. Gjeldende lover for apotekvirksomhet ga slik tillatelse. Kragerø apotek ble på den tid drevet slik, og amtmannen kunne også tenke seg at apotekeren i Porsgrunn kunne drive på samme måte.
Nå, apotek ble opprettet i Brevik i 1846, og vår apoteker Thygesen har sikkert merket konkurransen i og med at han i 1855 selger til K. A. Knudsen.
Apoteker Thygesen var en vel ansett mann i byen, med interesser også utenfor sitt yrke. Sammen med byfogd Heyerdahl kjøpte han byens første avis, «Posttidende» i 1848. Denne handel skapte forøvrig adskillig røre idet eieren av avisen, boktrykker Schmidt, protesterte mot kjøpet. Enden på det hele ble at avisen gikk inn og ble opptatt i «Porsgrunds Blad» som var en ny avis i byen.
Knud Andreas Knudsen sorn altså kjøpte apoteket av Thygesen, var født 23. april 1829 i Risør og døde 25. desember 1905 i Christiania.
Han ble gift med Karen Brun, datter av trelasthandler Hans Linaae Brun, Porsgrunn. Han betalte 2000 spd. kontant for apoteket og forpliktet seg til å betale Thygesen 250 spd. årlig så lenge denne levet. I tilfelle han døde innen 10 år, skulle «pensjonen» tilfalle hans etterlatte. Thygesen døde bare fire år senere på Gjøvik, og Knudsen har da antagelig måttet betale pensjonen til hans søster, jomfru Johanne Thygesen, som var nærmeste arving. Hun solgte i hvert fall hans gård i 1860.
Knudsen fikk ikke overta gården, og måtte flytte til en leiegård. I 1857 fikk han tomt og bygget gården hvor apoteket er i dag. Varebeholdningen han overtok var vistnok ikke rar. Han skriver i et brev den 12. desember 1888 «At med varer var det smått stell. Såvidt jeg erindrer var Beholdning af Chinin een Unze».
Da hans far døde i 1863, var det familiens ønske at han skulle overta apoteket i Risør, og han solgte derfor apoteket for 900 spd. til apoteker Carl Nicolai Rode. Salget innbefattet den nye solide I etasjes tregård, varer og inventar.
Knudsen var visstnok ikke så helt begeistret for å flytte fra Porsgrunn. Hans hustru var jo født her, og oppbruddet foregikk «paa en Maade nødtvungen for at imødekomme min Families Ønske», skrev han senere.
Carl Nicolai Rode fikk 27. mai 1863 bevilling til å drive Porsgrunn Apothek. Han var født i Trondheim 6. april 1833 og døde i Kristiania den 16. mai 1905. Han fikk sin første utdannelse i Skien, nemlig som disippel ved Skiens apotek fra november 1849. Fikk lærebrev av apotekerbestyrer Ernst P. Wellerop den 3. april 1854. Samme år avla han medhjelperprøven for landfysikus i Bratsberg, Ole R. Sandberg. Han var ved Skiens apotek til januar 1856, hvorpå han var ansatt ved Løveapoteket i Kristiania en kort tid. Han tok farmaceutisk eksamen med «godt» i 1857. Han arbeidet så ved forskjellige apotek i årene fremover, og var også en tid i München hvor han fikk økede kunnskaper innen sitt fag.
Etter hjemkomsten i 1860 var han forskjellige steder, bl. a. bestyrte han apoteket i Risør før K. A. Knudsen overtok. Kjøpte så av denne Porsgrund Apotek for 9500 spd. iberegnet gården, inventar og varer. Hans bevilling til å drive apotek her er datert 27. mai 1863. Da ble det bedre tider for apoteket. Da han overtok i 1863, var den årlige omsetning ca. 7200 kr., da han solgte i 1880 var den mer enn fordoblet, til 16000 kr. pr. år. Han lot også bygge apotekets store, to etasjes tilbygg mot Storgaten, og da han solgte apotek med bygninger etc. fikk han hele kr. 104.000,- for eiendommen, varer og inventar.
Apoteker Rodes liv i Porsgrunn har ikke satt noen spesielle merker etter seg. Han har drevet sitt apotek og ellers ikke deltatt stort i byens styre og stell, bortsett fra at vi finner hans navn i den første bestyrelse for Porsgrunds Arbeiderforening fra 1864. Hans vanskeligheter med de årlige visitasjoner gjengir vi på annet sted i dette skrift. At han kanskje var en litt vanskelig type forteller en krangel han hadde med sin nabo som bodde i den senere nedrevne «Sømoegård». For riktig å erte kjøpmann H. B. Sømoe satte han opp i sin have, som gikk inn til Sømoes husvegg, et to meter høyt plankegjerde. Dette tok bort all utsikt og lys fra Sømoes vinduer mot vest. Dette gjerde stod der i mange år.
Likeså hadde Rode vanskeligheter for å få innkjørselsrett over Sømoes grunn, og det måtte rettssak til for å få saken avgjort. I dommen ble «Citanten» apoteker Rode gitt rett for seg og sine etterkommere til å benytte handelsborger H. B. Sømoes grunn til innkjørsel fra gaten til sitt gårdsrom. Rode fikk også kr. 150,- i saksomkostninger.
Året før var det også krangel, men da ble saken avgjort ved forlik. Det gjaldt da spørsmålet om Rode hadde rett til å anbringe «3de Winduer i hans gård til Sømoes tomt og hvad dermed står i forbindelse.»
Disse vinduer har sikkert vært i det nuværende tilbygg, Storgt. 151.
Vi kan derfor sikkert gå ut ifra at naboforholdet ikke har vært så helt prima i disse år, og har nok kulminert med oppsettelsen av nevnte høye gjerde senere.
Vi kommer så til Louis Magnus Vauvert som kjøpte apoteket av C. N. Rode 1. oktober 1880 for kr. 104.000,- og fikk bevilling til å drive dette 16. november samme år.
L. M. Vauvert var den første Porsgrunnsmann som ble apoteker, og medlemmer av hans slekt har satt store spor etter seg både i Skien og Porsgrunn. Hans foreldre var skipsfører Louis Vauvert og hustru Jacobine Amalie, født Aalborg. Han ble født 4. mai 1850 og døde 22. nov. 1910. Han ble gift i Larvik i 1883 med Regina Klem, født i Larvik og død i Porsgrunn i 1928.
Apoteker Vauvert hadde sin skolegang ved Borgerskolen i Porsgrunn. Han studerte språk et års tid og disiplinerte ved Risør apotek fra 1. sept. 1866 til 13. juni 1870. Dette år den 14. juni avla han medhjelperprøven for distriktslege Carsten H. Scheen, og dagen etter fikk han sitt lærebrev av apoteker Søren Hess Lem Hille. Nå gikk turen til Arendal. Han var medhjelper ved apoteket der i 13 måneder og tok 8. juni 1872 farmaceutisk eksamen.
Han ble så ansatt ved Larvik Apotek samme år, og ble her til 1880 da han som nevnt overtok apoteket i Porsgrunn.
Hans søknad om bevilling lød slik:
Porsgrund den 15de Septbr. 1880.
Til Kongen.
Examenatus pharmacie Louis Magnus Vauvert ansøger underdanigst om naadigst at formaaes Bevilling til at drive Apotheket i Kjøbstaden Porsgrund, med den samme Ret, der er hjemlet C. N. Rode ved alt ham siden 27de mai 1863 meddelte Previlegium.
Av vedlagte Erklæring fra Apotheker C. N. Rode vil det naadigst erfares, at han har overdraget og af han det til undertegnede det ham under 27de Mai 1863 naadigst meddelte Previlegium til at holde Apothek i Kjøbstaden Porsgrund, med al den Ret, hvormed han eiet samme, samt alt til Apotheket hørende Inventarium. Apparater og Varebeholdning. Idet jeg herved underdanigst ansøger om ved naadigst Bevilling at indsættes i de Rettigheder, der ved det samme Previlegium ere hjemlede Apotheker Rode, tillader jeg mig at henvise til den herved følgende Erklæring og Examenstestamoniet, hvoraf det vil erfares, jeg er i en Alder af 30 Aar og at jeg er i Besiddelse af de for en Apotheker lovbestemte Kvalificationer. Tillige nævnes jeg at jeg fra 1ste August 1872 til 11te September 1880 har fungert som Farmaceut paa Larvigs Apothek.
Grundet paa ovenanførte vover jeg i underdanighet at nære Haab om, at det ansøgde naadigst bevilges.
Underdanigst
Louis Magnus Vauvert
Han drev apoteket på en utmerket måte, og Porsgrunns vekst og fremgang var i hans tid stor. Apoteker Vauvert ble en kjent og avholdt mann i Porsgrunn, kan eldre folk i dag fortelle om. Han var en meget barnekjær mann. Hver 17. mai delte han ut små flagg til barn som ikke hadde, et bevis både på hans kjærlighet til barn og hans fedrelandssinn. Han var sanginteressert og var medlem av Porsgrunn Arbeiderforenings første sangkor i 1884.
Han hadde syv barn, alle døtre.
Etter hans død i 1910 ble apoteket drevet av hans gjenlevende hustru med bestyrer.
Albert Hieronymus Heyerdahl ble født i Kristiansund den 8. november 1883 av foreldre, grosserer Albert Kjørbo Heyerdahl og hustru Maren Anna Kathrine Parelius. Hans personalia forøvrig er slik: Middelskolen i Kristiansund i 1901. Disippel ved Løveapoteket der fra juli 1901, ved Apoteket St. Olaf i Trondheim fra 1902 til 1. februar 1905. Farmaceutisk medhjelpereksamen samme år. Ansatt et år fra 1. mai 1905 til 1906 ved Apoteket Havfruen, Haugesund. Deretter var han en kort tid ved St. Olav i Trondheim igjen i 1906, ved apoteket Svanen i hjembyen i 1907, og tok i 1908 apotekereksamen.
Så en kort tid ved St. Olav i Trondheim igjen i 1906, ved apoteket Svanen i hjembyen i 1907, og tok så i 1968 apotekereksamen.
Han var ansatt fra 1. oktober 1908 til 1910 ved apoteket Kronen i Kristiania. Ble ansatt ved Porsgrund Apotek her den 5. desember 1910, straks etter apoteker Vauverts død. Han bestyrte som nevnt apoteket fra 1913 til han kjøpte det i 1917.
I hans tid har apoteket hatt en rivende utvikling. Straks etter at han overtok, bygde han om offisinet og kjøpte senere av sin svigermor Storgaten 151 for kr. 60.000,- til utvidelse av apoteket. I henhold til fellesavtalen av 1936, skjema l., med virkning fra 28. juli 1936 avstod han apoteket til staten. Etter samme avtale ble han løst fra privilegiet den 5. mars 1954 og fratrådte den 30. juni samme år, og hans svigersønn, apoteker Thor Thoresen, overtok fra 1. juli samme år.
Apoteker Heyerdahls mangeårige virke i Porsgrunn har gjort ham til en kjent og aktet mann. Til hans mange interesser hører bilsporten, og innen bilorganisasjonene har han hatt flere tillitsverv. Han har K.N.A.'s fortjenstmedalje. Heyerdahl har også deltatt i ledelsen av flere forretningsforetagender gjennom årene. Han var også en av Porsgrunn Rotaryklubbs stiftere.
Thor Thoresen er født 7. januar 1921 på Grefsen i V. Aker. Apotekereksamen tok han i 1948, karakter 1,81, Meget godt. Han var ansatt ved Skiens apotek fra 1. januar 1949 til utgangen av 1950. Fra 1. januar 1951 ble han ansatt ved Porsgrund apotek og fikk bevilling til å drive dette fra 5. mars 1951. Han overtok apoteket 1. juli samme år med suksesjonsrett som apoteker Heyerdahls svigersønn. Han ble gift med Inger-Lise Heyerdahl i 1943. De har fire døtre.
Apoteket har hatt følgende bestyrere:
Peter Fredrik Schive, født 1787 i København og død samme sted i 1860. Han bestyrte apoteket i 1816 mens Trosdahl forberedte seg til sin eksamen.
Einar Hagbart Andersen Hals, født 1865 og død i Porsgrunn i 1912. Han tok apotekereksamen i 1887 og var ansatt ved Porsgrund apotek fra før 1897. Han bestyrte apoteket etter apoteker Vauverts død i 1910. Hals hadde særlig interesser for gammel kunst og kultur, og gjennom årene samlet han seg en mengde antikke møbler og kunstgjenstander. Han tilbød Porsgrunn kommune disse mot at det ble åpnet et museum. Kommunen avslo. Enkelte borgere forsøkte da en innsamling til å kjøpe samlingene, men det kom inn bare ca. 500 kroner.
Skiens museum var mer interessert og kjøpte samlingene. Hals ble ansatt som konservator der - det senere Brekke Museum.
Morten Mortensen, født 1879 i Tvedestrand, bestyrte apoteket etter Hals i 1911. A. H. Heyerdahl overtok etter ham i 1913, og kjøpte apoteket i 1917.
Det har i mange år vært planer om utvidelse og modernisering av apotekets lokaler. Etter krigen har alle byggerestriksjoner stillet seg i veien. Likeså var en del rom utleid, og leierne hadde vanskeligheter med å skaffe seg andre lokaler.
Imidlertid hadde forholdene bedret seg da apoteker Thoresen overtok i 1954, og han traff med en gang forberedelser til en modernisering og utvidelse av lokalene. Nå skal man ikke si at dette var en lett oppgave. De gamle bygninger og disses konstruksjon var ikke ideelle til omfattende forandringer, men med godt samarbeid mellom arkitekt, håndverkere og apoteker er resultatet likevel blitt meget bra. I sin nye skikkelse må apoteket kunne sies å tilfredsstille fordringene.
Arbeidet med dette er også skjedd i nøye forståelse med departementet, ved visitatorene A. Tennøe og R. Mørk. Som arkitekter ble engasjert Jarle Berg og Roald Aasheim, Oslo.
Et så, stort ombygningsarbeide som her ble gjort, skapte også visse finansieringsvanskeligheter, men disse ble også overvunnet.
Hva har man så fått utrettet? Ombygningsarbeidet ble tatt etappevis, av både praktiske og økonomiske hensyn.
Første byggetrin omfattet nytt og tidsmessig laboratorium, tablettrom, analyserom, skyllerom og rom for ildsfarlige væsker. I neste byggetrin fikk man nytt vaktrom, kontor, defektur, materiallager, pakkerom, garderobe. Inngangsdøren ble flyttet, og derved fikk man plass til vindfang.
Alle som i dag skal på apoteket, vil straks merke den nye inngangsdør som øverst viser apotekets symbol, «Hjorten», utskåret i teak. Når en er kommet inn i vindfanget, ser man innrammet en rekke medisinske planter som er kopiert etter en botanikk fra 1700-tallet. Mellom vindfang og offisin er det glassvegg, hvor glasset har sandblåste motiver fra farmacien. Det er Porsgrunnskunstneren, John Bøhle, som har laget disse dekorative bilder.
I offisinet vil man merke de vakre farver som er benyttet. Alt er meget pent avstemt, og gir et meget fornemt helhetsinntrykk. På den ene veggen finner man igjen apotekets symbol, to springende hjorter i hvit keramikk. Disse er laget av den kjente kunstner Sven Løfman, Bolvik.
Kommer man videre inn i lokalene, finner man igjen pene fargesammensetninger og utsøkte materialer. Det kan neppe være galt å nevne at departementets sakkyndige i sin rapport fremhever dette, og at disse trekker frem at ominnredningen er planlagt med det for øye at det daglige arbeid skal gå lett. Likeså at det fastslåes at det mål apoteker Thoresen satte seg, å få et harmonisk og praktisk apotekanlegg, er lykkes ham.
Hele denne ombygging var ferdig ved apotekets 150 års jubileum den 17. april. Til denne festlighet var innbudt kommunale- og statsmyndigheter, byens helsevesen, sykehusene og andre. Samtlige gjester var begeistret for apoteket i sin nye skikkelse.
Med de forandringer apoteket nå har gjennomgått, kan man trygt si at arbeidsforholdene er blitt meget bra. Lokalene er utnyttet så langt man kan.
Porsgrund Apotek er blitt en moderne forretning, på linje med den utvikling byens forretningsstrøk har fått i de senere år.
er provisor Ruth Klem, ansatt 5. mai 1929 og provisor Leif Langø Paulsen, ansatt 1. juli 1945.
Apotekets eldste funksjonær er teknisk assistent Anette Sofie Houlder som begynte ved apoteket i 1921, og bortsett fra tre års ansettelse ved apotek i Oslo, har hun arbeidet her i alle år.
Personalet består for øvrig av tekniske assistenter, vaskehjelper og visergutt, i alt 14 personer. Det er sikkert ikke stopp hermed. Distriktet som apoteket dekker, er i fortsatt oppgang, ikke minst i byens tilstøtende landkommuner. Apoteket står rustet til å øke sin omsetning og dekke de krav som befolkningen setter til et apotek i våre dager.
|
Ernst W. Lund: Porsgrund Apotek 1807-1957. - Porsgrunn 1957. - 46 s. | |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |