En "Urædder" jeg traf

Naar er idrætsforeningen "Urædd" stiftet?

Fra idrættens første dage i Porsgrund

Her i sommer traf jeg oppe paa idrætsplassen i Askim ingeniør Richard Clason. Han var formand i Stabæk idrætsforening og var paa besøk i Askim ianledning en pokalkonkurrance, som skulde ordnes. Jeg hadde aldrig set Clason før, saavidt jeg kunde erindre - tænkte forresten heller ikke paa at han skulde være fra Porsgrund - men det hændte dennegang som saa ofte ellers at idrætsfolk snakker litt om idræt naar de træffer hinanden. Og følgelig slap det ogsaa ut av mig det ogsaa ut av mig at jeg var fra Porsgrund.

- Jasaa. - Var jeg medlem av «Urædd»?

- Ja vist, svarte jeg. Jeg har netop set «Urædd» i Trondhjem. (Det var bare et par dage efter landsturnstevnet i Trondhjem dette).

- Jeg er en gammel «Urædder» fortæller Clason. Altsaa maatte jeg fortælle ham alt hvad jeg viste om «Urædd» saalangt tilbake, som fra den første tid jeg hadde fulgt med. - Hvordan det end har sig - gamle uræddere glemmer ikke den tid de var med i «Urædd». Og træffer de siden paa yngre uræddere vil de ældre altid høre nyt.

Det blev ikke noget mere av det dengang; men forleden traf jeg Clason her i Askim og vi begyndte at snakke om «Urædd» igjen.

- Kunde De ikke stikke op til mig en søndag eftermiddag, saa kunde de fortælle litt om «Urædd» fra den tid De var med? Spør jeg. Jo! Og hr. Clason kom. Vi sat og snakket bort et par timer av den eftermiddagen.

«Urædd»s alder.

- Naar var De medlem av «Urædd»? spør jeg.

- Det var fra guttedagene og opover til 1903, da reiste jeg til Amerika, svarer Clason.

- Men naar blev De optat som medlem?

- Det var vel i 92 eller 93, eller kanske før. Saa nøie kan jeg ikke huske det.

- Men - (jeg begynder at fundere. Urædd er jo stiftet i 95 saavidt jeg husket).

- Det var vel ikke «Urædd» dengang, sier jeg. Saavidt jeg vet saa staar det paa «Urædd»s fane at idrætsforeningen «Urædd» er stiftet i 1895, vistnok 5. september.

- Det er spikande gæernt, sier Clason fast og bestemt. Idrætsforeningen skulde altsaa ikke være mere end 25 aar i 1920. Det er nok aldeles borte i væggene. Den burde snarere kunne feire 40 aars jubilæum. Ialfald maa den sikkert være 30 aar nu.

- Ja, men fana da, indvender jeg.

- Er det rigtig det, som De sier, saa det gæernt det, som staar paa fana, gjentar Clason urokkelig. Forresten - - hvis jeg ikke husker rent feil saa har jeg et fotografi av «Urædd»s første fane -. Jo! Det har jeg i Kristiania, sier han, og hvis De vil se det, saa kan jeg faa det tilsendt. Paa den fana staar aarstallet og vist ogsaa datoen da foreningen blev stiftet.

- Jo tak. Jeg vilde gjerne se billedet. Men var det ikke Porsgrunds turnforening, eller noget saan´t foreningen het da?

- Nei, det staar «Urædd» øverst paa forsiden i halvcirkelform. Under er malt en cykkel og under denne igjen et par ski i kors. Og længst nede staar dato og aarstal. Det er forresten mulig at foreningen fra den første tid hadde et andet navn og hvis det er rigtig saa bestyrker det jo bare denne min formodning om at foreningen ogsaa maa være over 30 aar gammel.

- Ja, unegtelig - -.

- Dette billede blev endda «tat» en 17. mai og gik da i en av de første klasser paa middelskolen. Jeg er ikke med paa billedet, men jeg hadde saavidt begyndt at turne dengang. - Fana var forresten malt av Jørgen Ditlefsen den, sier Clason pludselig. Det kan jeg huske.

- Ja dette var jo ganske interessant medgir jeg. Og siden vi nu snakker om det saa forekommer det mig ogsaa at jeg har hørt tale om at datoen paa den fana «Urædd» har nu maa være feilagtig. Men jeg har aldrig kommet til klarhet over dette.

- Dette her vil jeg sende nogen linjer om til «Porsgrunds Dagblad», sier jeg.

- Ja vel, sier han, gjør det. Kanske en eller anden av veteranerne derborte kunde gi nogen oplysninger ogsaa. Det kan da ikke ta sig ut til næste aar at feire 25 aars jubilæum naar foreningen virkelig er meget ældre.

- Vet De at fotballklubben i aar skal feire 25-aarsjubilæum? spør jeg.

- Naa! Ja, det passer nok. Jeg husker de første dagene nede paa Frednæs - med H. B. i spissen for «træningen». Men der har vi det igjen. «Urædd» hadde bestaat i mange - ialfald i flere - aar før fotballen kom til Porsgrund.

Et 17. mai minde.

- Ja, det er jo sandsynlig. Men fortæl litt fra de dagene - fra den første tid De var med. Og Clason begynder - -.

- Der er ikke saa godt i en fart at huske alle de små pussigheter som forekom av og til den gang. Hadde jeg bare Ola Arneosen i nærheten saa hadde det gaat lettere. Jeg har truffet ham i Kristiania av og til og naar vi har sittet sammen litt saa har snart den ene og snart den anden begivenhet blit gjenopfrisket. - - Jeg kan huske en 17. maiopvisning pav plassen foran den gamle kammerherregaarden i Porsgrund - -. Det var 17.-maikomiteen, som hadde anmodet «Urædd» om at holde en opvisning efter «borgertoget» og naturligvis blev anmodningen imøtekommet. I den anledning hadde komiteen avstængt en firkant paa plassen, hvor vi skulde holde opvisningen. Men efterat linjegymnastikken var holdt hadde publikum kommet os saa langt ind paa livet at vi ikke kunde fortsætte og saa maatte vi gaa til 17.-maikomiteen og avgi rapport om at vi ikke kunde fortsætte. Men, det skulde nok bli rettet paa mente komiteen og mens et par mand var ute og ryddet plassen saa blev vi budt ind paa en «liten forfriskning». Ja, vi yngre turde naturligvis ikke ta noget vi, men de ældre blev altid litt «forfrisket», for efterpaa skulde vi ha apparatøvelser, og slik hopping paa høi hest, som det blev den 17. mai, kan jeg aldrig huske at ha set make til hverken før eller siden. Øvelserne gik bra nok, men de hoppet saa fort at de formelig hoppet i hodet paa hinanden. Som avsluttende øvelser skulde vi endeliog ha en pyramide. Det var paa 3-4 «etager». De underste slog ring med ansigtet vendt mot hinanden. Oppaa denne ringen blev det saa plassert en mindre ring og saa tilslut bare en enkelt mand - «toppen». Og toppen det var jeg denne gang. Jeg var jo en av de yngste «gutungerne» som vi blev kaldt. Jeg kravlet opimellem ogsaa - - men da jeg hadde kommet godt og vel til tops og skulde reise mig kjendte jeg at hele greia sjanglet uhyggelig. Det er best at faa gjort det av med en gang tænkte jeg og saa reiste jeg paa mig noksaa kjapt. Men da gjorde «forfriskningerne» endelig sin virkning hos de underste. Jeg bøier mig likesaa fort ned igjen og slaar kloa i luggen til Jørgen Ditlefsen - han var bekjendt for den svære luggen sin han - men saa rauset det ned hele greia ogsaa. Merkelig nok kom ingen til skade, naar jeg undtar at Hans Lie fik skrubbet næsa litt.

- Var det før 1895 det?

- Ja, 92 eller 93 tror jeg.

- Husker De hvem var med paa troppen den gang?

- Ja nogen ihvertfald. Det var Næss-Hermansen, overturner, Haakon Friis, Hans Lie, Adolf Nordberg, Carl Pedersen - bankchefen, Karl Olsen og Jørgen Ditlefsen. Og «gutungene» var Olaf Olsen, Haakon Hansen, Mikael Clason (nuværende stationsmester ved Tveitsund) og jeg.

«Urædd» hadde ogsaa dameparti i den tid. Det var en lærerinde ved middelskolen, frøken Kaurin, som instruerte da.

Turnsaken i 90-aarene.

- Hvordan var interessen for turnsaken dengang?

- Det store publikum var meget interessert. En opvisning kunde samle flere hundre tilskuere.

- Hvor stor kunde troppen være paa en opvisning?

- Som regel 16-18 mand. - - Saa husker jeg en anden gang at vi hadde opvisning indendørs. Gymnastiksalen var propfuld av folk. Det var forresten flere aar senere dette. Jeg var medlem av forturnerskapet. Isak Isaksen faldt under avslutningen fra skranken og brak armen. Det var det lange skjæfet som forturnerne brukte i den tid, som var skyld i det. Han blev hængende fast. Følgen var at publikum blev nervøse og stormet paa. Men saa maatte jeg frem og gjør noe da, for at vise at vi var situationen voksne. Jeg kommanderte ret! og paa stedet hvil! og var oppe i skranken øieblikket efter. Og dette gjorde sin virkning. Publikum tok det rolig og blev sittende. I mens tok dr. Birkeland som var æresgjest ved opvisningen, den tilskadekomne under behandlig.

Om aftenen holdt vi en fest i kafe «Central», det var i anden etage i den gamle samlagsgaarden, hvor posthuset nu er. Her blev Birkeland overrakt en erkjendtlighetsgave for sine fortjenester paa turnsakens omraade.

Da fotballen kom.

- Husker De noe fra den tid fotballen kom til Porsgrund?

- Fotballen begyndte efterat konsul Chr. Knudsen kom tilbake fra England. Jeg var ikke med paa det. Men samtidig med fotballen begyndte «Urædd» ogsaa at ro. Konsul Knudsen hadde skaffet tilveie en indrigger og en outrigger og der blev drevet regelmæssige øvelser i elven. Jeg kan huske vi tok flere turer til Brevik i indriggeren. Det var jeg med paa. Outriggeren blev brukt bare en gang paa tur - nemlig bare ut i Gunneklev. Det var en 4-aaret baat. Hvem som var med paa den turen husker jeg ikke uten den yngste av brødrene Lorentzen. Nils - den ældste - var ikke med. Cox var vistnok Ingolf Hobber. De andre husker jeg ikke. Dette baatlaget hadde drevet «balanceøvelser» i elven i nærheten av Frednæs en tid, og den kvelden syntes de vel, de var kompetente til at ta en længre tur. Saa bar det noksaa forsigtig avsted utover til de kom ind i Gunneklevfjorden. Men da de var mitt utpaa fjorden skulde de ta litt kraftigere i formodentlig for at se farten de kunde sætte op. Men da gik det galt. Det blev uregelmæssigheter i takten og følgen var at baaten gik rundt. Baaten hadde løse glidesæter og beslaat som de var sank de roligen tilbunds. Det hadde nok været mulig at faa berget sæterne kanske men uheldet var at en mand blev hængende i stropperne som man maatte stikke tærne i og de andre maatte hjælpe til med at faa ham løs ellers kunde det jo blit ulykke av det.

Det blev baade første og siste turen med den baaten, saavidt jeg husker. - -

Porsgrunds skiklub.

- Men hvordan gaar det med Porsgrunds skiklub? spør Clason. Den var jeg med paa at faa stiftet.

- Jeg vet ikke sikkert om den er opløst. Men den har ihvertfald ophørt med øvelser og skirend, maatte jeg svare. - - Husker de noget fra den gang skiklubben blev stiftet?

- Ja - a. - - Den blev stiftet i den gamle «Central» kafe - men aarstallet husker jeg ikke. Den første bestyrelse bestod av kjøbm. Chr. Iversen, formand, faktor Sørensen i «Porsgrunds Tidende» blev viceform., Karl Ditlefsen, kasserer, og til sækretær valgtes Mathias Knudsen. Desuten var der to øvrige styremedlemmer - «trænere» blev de kaldt. Det blev Ole Atneosen og jeg. - Skiklubbens formaal var skiutflugter og avholdelse av mest mulig hoprend. Længderend var det ikke dengang.

- Var Aamotbakken den første bakke som blev tat i bruk?

- Nei, den blev først tat i bruk omkring 1900 men vi hadde enslags skibakke før den blev gjort istand ogsaa. Det var den gamle Storeskottbakke som ligger i nærheten av Aamotbakken. Jeg husker teknikerne engang hadde arrangert et hopløp der, og bygget et temmelig stort hop. «Stjernerne» ved det rendet var William Nilsen, søn av blokmaker Nilsen paa Osebakken, Isak Ditlefsen og Carl Pedersen. - Men længre før den tid kan jeg huske et skirend som blev arrangert oppe i «Sildrebækbakken». Det var vist Porsgrunds turnforening som arrangerte det. Spisserne var polarfareren Hjalmar Johansen og bankchef Carl Pedersen. Dengang var det altsaa «bare» Hjalmar Johansen og Carl Pedersen, da - -. Konkurrancen var imøteset med stor spænding saavel av Skienspublikum som av Porsgrundspublikumet. Jeg husker saa godt de to. De hadde graa vadmelsskidragt. Saavidt jeg husker saa var det Johansen som gik av med seieren. Men den bakken var rar. Undavrendet var saa flat at løperne næsten blev sittende fast i nedslaget.

Engang hadde vi skirend i Vabakken. Det var før skiklubben hadde faat bakke ihvertfald. Og den gang var Vabakken en gild bakke syntes vi. Men saa fik jo skiklubben Aamotbakken og da blev det finere greier. Aamotrendene var kjendt fra øverst i Telemarken til bortover mot Tønsberg. Og hvert aar hadde vi faste besøk av morgedølingerne - en av Hemmestveitgutterne, polarfarenen Bjaalandog i yngste klasse Clas Borgen, som hvert aar tok med sig førstepræmien fra ham.

- Disse skiutflugtene - hvordan var det med dem?

- Jeg husker bestyrelsen engang var paa en tur til hytta. «Skauro» hete den. Det var om morgenen vi netop hadde ruslet ut at vi skulde prøve os i et hop vi hadde straks nedenfor. Hytta laa nemlig indenfor Trollsaasen, saa det var i fint terræng. Mathias Knudsen og jeg hadde tat et hop og stod nede under hoppet saa kommer faktor Sørensen ut i et par tøfler, i bare bukser og skjorte og skal gjøre et hop. Men uheldigvis var det ikke kapper bak paa tøflerne, saa i luften mistet han skiene og dalte ned i sneen paa bare strømpelæsten. Han sank i sneen til knæs men saa maatte han rundt og nedover saa snesprøiten stod om ham - - Sørensen hadde ogsaa brillene paa sig og da han endelig kom til sig selv igjen og saa op var hele Sørensen aldeles hvit av sne - brillene ogsaa. Det var saa komisk at vi to som stod og saa paa laa tvikrokete av latter.

- -

Jeg skal ved leilighet sende Dem, hr redaktør, resultatet av «undersøkelsen» angaande Urædds fødselsaar og datum.

Askim 28-1-19.

R. K.

Fra:    Porsgrund Dagblad 8. februar 1919, s. 1-2 Oversikt avisartikler
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen