Den eldste industrielle bedrift i Porsgrunn er Porsgrunds mek. Verksted. Det var seilmaker Rasmus J. Brønlund, som i 1857 startet denne bedrift ved anlegget av et mindre støperi og mekanisk verksted. Firmaets navn var opprinnelig Brønlund & Co.
I 1862 blev der dannet et aktieselskap til overtagelse av denne forretning og den. 5 mars samme år blev selskapet konstituert på Porsgrunns rådhus under navn av «Porsgrunds mechaniske Værksted». Det blev besluttet, at selskapet skulde ledes av en bestyrelse bestående av fem direktører, hvorav tre fra Porsgrunn og to fra andre de andre steder, hvor der var tegnet aktier.
Der fant på den tid en livlig treskibsbygning sted i Skiensfjorden og verkstedets produksjon bestod for en stor del av leveranser til skibsbygningen i form av pumper, spill, diverse støpegods og smigods samt ovner og komfyrer til husbruk. Efterhvert som industrien utvikles i distriktet, optokes arbeidet med fremstilling av maskiner og anlegg for de forskjellige industrielle bedrifters behov.
Til å begynne med var det sagbruk og møllebruk senere fulgte tremasse og cellulosegabrikker, isforretninger o.s.v. I 1896 blev ingeniør Elling ansatt som verkstedets bestyrer, og ved hans tiltredelse optok man skibsbygging og reparasjon av skib, som hovedbeskjeftigelse ved verkstedet. Man begynte i dette år på byggingen av båt nr. 5. Tidligere var der med års mellemrum bygget fire småbåter.
I 1899 kjøptes verkstedet av ingeniør Chr. J . Reim, som siden den tid har eiet og ledet bedriften. I 1908-1909 bygget man efter egne tegninger en stålflytedokk, hvis kapasitet senere blev endel utvidet, så man nu kan dokke skib optil 4500 tonn t.w. Skibsbyggingen har hele den tid, siden man slo inn på den linje, utgjort hovedvirksommheten, og man har i årenes løp levert skib i et antall, så man nu er kommet op i byggenummer 99.
Til å begynne var det mindre slepebåter, fiskedampskib, damplektere o.s.v., derpå hvalfangere og i de senere år lastedampskib av en standardtype på 2400 tonn d.w., «Porsgrunnsbåten», som man nå har spesialisert seg i. Verkstedet har en godt arrondert industritomt på ca. 120 mål med ca. 1 km. strandlinje til Porsgrunnselven.
er stiftet i mars 1914. Fabrikkanlegget blev bygget for framstilling av jernlegeringer og igangsatt høsten 1915, med en kapasitet av 600 hk. Stifterne er det fransk-schweizizke selskap «Metor» som var eneeiere til 1920, da Skiensfjordens kommunale Kraftselskap inntrådte som hovedaktionær ved kjøpet av 11/20 av aktiene.
Fabrikkanlegget har været under stadig modernisering og hører til våre best utstyrte eksportbedrifter. Dets kaier anløpes av 10.000 tonnere, og lossing og lastning besørges av kraner og transportbelter med en kapasitet av 100 tonn pr. time. Kraftforbruket går op til 18.000 hk. og den tilsvarende arbeidsstokk til 180 mann. Det produseres årlig 18.000 tonn jernlegeringer til en fob. verdi av vel 3 millioner kroner. Råmaterialene til produksjonen hentes fra oversjøiske markeder, og i de elektriske smelteovner produserte manganjern- og kiseljern-legeringer skibes til alle verdensdeler. Direktør Alex. Christiansen er adm. direktør og ingeniør T. Ellefsen driftsbestyrer.
på Roligheten begynte sin virksomhet i 1914, da de store fabrikkanlegg blev bygget. Dette er senere flere ganger utvidet på forskjellig måte. Driftsbestyrer er ingeniør Tønnes Ellefsen. Skiensfjordens komm. Kraftselskap er betydelig aktionær i bedriften og har en viktig del i selskapets ledelse. Der prodeuseres ferrosilicium vesentlig for eksport. Bedriften beskjeftiger ca. 100 mann.
Bedriften blev startet av ing. C. E. Berg-Hansen i 1917 i en beskjeden målestokk som elektrisk verksted, men har utviklet sig til å bli en av landets største fabrikker for elektriske koke-og varmeapparater, og navnet BEHA er ikke alene landskjent, men kjent langt ut over Norges grenser. BEHA var den første regulære fabrikk for elektriske kokeplate-komfyrer. Det var tidligere ganske visst gjort nogen spredte forsøk, men disse greiet ikke konkurransen med utlandet, hvorfra det levertes anerkjente kvalitetsvarer.
Nå er Norge selvhjulpent på dette området, BEHA har den største andel i dette resultat. BEHA`s produksjon omfatter alle størrelser av elektriske kokeapparater fra de minste kokeplater til de største komfyrer for hoteller og passasjerbåter. Den største elektriske komfyr som firmaet har bygget har en total effekt av 76.000 watt og er forsynt med 16 kokeplater og 4 stekeovner. Konstruksjonen av denne komfyr er muliggjort ved BEHA`s erfaring, idet fabrikken har ca. 400 storkjøkkenanlegg i bruk.
BEHA`s produkter har særlig ry for solid utførelse, praktisk i bruk, ved regulering av av varmen, og for sitt smakfulle utseende. Fabrikken er på forskjellige utdelinger blitt tildelt de høieste utmerkelser. Bedriften leddes av eieren, ingeniør C. E. Berg-Hansen.
er stiftet i 1926 og er en direkte fortsettelse av det i 1915 anlagte A.S. Norsk Metalverk. Dets fabrikasjon omfatter halvfabrikata i kobber, messing og aluminium etc. Verket er det eneste her i landet for framstilling av sømløse rør, hvorav spesielt fremheves kobberrør, som særlig bygningsindustrien har en utstrakt anvendelse av til sanitæranlegg etc.
Verkets produkter forøvrig består av bolt, skinner, profiler og tråd, har et stort marked innefor de forskjellige industrigrener som: Skibsbyggerier, mek. verksteder, papir- og cellulosefabrikker, elektriske kraft og smelteanlegg, apparatfabrikker etc.
Verket har en udmerket beligenhet med store tomter like til Porsgrunnselv og har alle sine avdelinger samlet under ett tak med en bebygget flate av ca. 6 mål. Verket har gjennom årene foretatt betydelige moderniseringer og senest anskaffet seg en moderne presse, hvorved behovet for kondensatorrør i spesiallegeringer også dekkes. Verkets styre består av: Ingeniør Finn C. Knudsen, formann, grosserer Chr. S. Hanssen og verkseier Chr. J. Reim. Den daglige ledelse foreståes av ingeniør Eivind D. Knudsen og kontorchef O. Kongsgården.
er grunnlagt av konsul Johan Jeremiassen i året 1885. Fabrikken er beliggende i vestre Porsgrunn og har et areal av 12.00 kv.m med 180 m. kailengde. Fabrikken er utstyrt med de mest moderne maskiner og transportmidler og beskjeftiger ca. 300 personer.
Av norske råstoffer fåes feltspat og kvarts i fineste kvalitet fra Sørlandet. Kaolin kommer fra Bøhmen, China Clay og kull fra England, og ildfast lere fra Tyskland. Fabrikkens produksjon omfatter all slags bruksporselen for hoteller, restauranter og dampskib samt for de tusen hjem, i den enkleste som i den vel fineste utførelse.
En egen avdeling for brukskunst under fru Nora Guldbrandsens ledelse har i de senere år vunnet stor anerkjennelse. Porsgrunds Porselænsfabriks merke, ankret med de to P.P., er landskjent og en borgen for et godt bruksporselen.
i Porsgrunn blev anlagt i 1883 og senest flere ganger utvidet. Produksjonen omfatter brynesten, slipeskiver, møllestener og treslipestener. Den første treslipestenen blev fremstillet i 1889 og bedriften er den første i verden som optok denne fabrikasjon.
Treslipestener anvendes til fremstilling av mekanisk tremasse. Bedriften har oparbeidet en udmerket kvalitet og Norrøna stener anvendes nu i alle land som fremstiller mekanisk tremasse. Brynesten er en av landets eldste eksportartikler. Norske brynestener fra vikingetiden har man nu funnet ved utgravninger i England. Råemnene til denne fabrikasjon kommer fra brud i Eidsberg i Telemark.
Den alt overveiende del av bedriftens samlede produksjon er basert på eksport. Ved en rekke innen- og utenlandske utstillinger er bedriftens produkter tilkjent gullmedalje. Fabrikkens disponent er Carl F. Wright.
begynte sin virksomhet våren 1931 og er således nokså ny. Bedriften har imidlertid hatt en overraskende god begynnelse, idet produktene straks slo meget godt an, så der meget snart måtte settes igang større produksjonn enn man hadde regnet med. Anlegget er blandt de mest moderne i landet både hvad maskineri og bygning angår, og fabrikkens centrale beliggenhet er ideel. Fabrikkens disponent er Tharald Borgir.
Distriktet her har kanskje i større grad enn de fleste andre steder i landet været rammet av de vanskeligheter som den økonomiske krise efter verdenskrigen har bragt med sig. Denne krisen var også meget følelig her i byen. Da Porsgrunn Handelsbank i 1932 innstillet sine betalinger stod byen praktisk talt uten nogen forretningsbank som kunde imøtekomme de nødvendige behov. Der blev blant byens forretningsmenn nedsatt en komite som skulde søke å få oprettet en ny bank. Man besluttet sig til å søke samarbeid med en Oslo-bank om opretelse av filial. Dette resulterte i at Den norske Creditbanks filial blev startet i 1933.
I den korte tid denne bank har arbeidet har den hatt en utvikling som fullt ut viser det behov som var tilstede og den tillid og interesse banken har, og med sine store ressurser er den istand til fullt ut å imøtekomme forretningsstandens og næringslivets berettigede krav.
Byens industri går for full drift og næringslivet liger godt an. Og da byens bankvesen nyter den fulle tillid og den stigende optimisme også gjør sig gjeldende her, ser jeg frem til bedre tider for vår by.
| Fra: Morgenbladet 28. januar 1936, s. 6. | |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |