I begynnelesen av det 19. århundre var skibsfart, skibsbyggeri og telastvirksomhet omtrent de eneste næringsveier i Porsgrunn. Efter en rik blomstring omkring århundreskiftet blev der en sterk stagnasjon efter krigsårene i århundredets første år. Byens befolkning hadde da en meget vanskelig og trang tid.
Efterhvert økedes virksomhetene igjen, om enn langsomt, utover midten av det 19.århundre og nådde sitt topppunkt i 60-70-årene. I 1860-1870 stod samtidig 20 skib på stabelen i Porsgrunn havnedistrikt. Adjunkt Carl Lund forteller i sin bok om Porsgrunn, at i 10-årsperioden 1865-1875 byggedes i Porsgrunn havnedistrikt ikke mindre 68 fartøier. Byen stod den gang i skibsfartens og skibsbyggeriets tegn kanskje fremfor de fleste byer i landet.
Samtidig med at seilskibenes æra ebbet ut, forsvant treskibsbyggeriene litt efter litt, og de mange små treskibsrederier hørte også efterhånden op. Mens treskibsbyggeriet før hadde været omtrent den eneste industri i byen, begynte der i den siste halvdel av det 19. århundre å vise sig en stadig stigende interesse også for andre industrielle tiltak.
Jernskibenes avløsning av trefartøiene førte til oprettelsen av Porsgrunns mek. Verksted i tiden omkring 1850. Denne bedrift har siden været i uavbrutt virksomhet med tildels optil 300 mann. Bedriften har i årenes løp bygget et stort antall skib som har været vel anskrevne i rederikretser.
Den mest kjente av byens industrielle bedrifter er dog måskje Porsgrunns Porselensfabrikk, som sattes igang i 1887. Den har skapt sig ry for sitt vakre porselen både innenlands og utenlands. Den driver stadig en livlig virksomhet på sitt område og beskjeftiger omkring 300 mann.
De her nevnte to eldste bedrifter av større betydning for byen er senere etterfulgt av en rekke andre på de forskjelligste områder. Flere av disse forholdsvis nyere bedrifter selger sine produkter over hel verden.
Smergel- og brynestensfabrikken «Norrøna» er en av de eldste av disse siste. Denne bedrifts fabrikat leveres over hele Europa i konkurranse med de beste utenlandske fabrikata i denne industrigren.
Porsgrunns Elektrometallurgiske Aktieselskaps fabrikk på øen Roligheten i Porsgrunn er en av de nyere bedrifter som produserer for eksport. Denne fabrikk, hvis fabrikata er jernlegeringer, anvender 14.000-15.000 kilowatt elektrisk energi, og beskjeftiger 125 mann. Bedriften er en av de mest moderne sitt slag både hvad maskineri og utstyr forøvrig angår.
En annen moderne bedrift i byen er Porsgrunn Metallverk. Dette metallvalseverk dekker nu en vesentlig del av vårt lands behov for metallrør, plater og tenger og må betegnes som en av de mest moderne fabrikker på området.
Produksjon og skibning av trelast var i tidligere tider en hovednæringsvei for byen. Den fulgtes av en rekke trevarefabrikker av forskjellige slags. Mens den egentlige trelastbedrift efterhånden er blitt sterkt innskrenket, sammenlignet med hvad den var omkring århundreskifte, har byen fremdeles flere trevarefabrikker. Den største av disse, Bratsberg Bruk, arbeider vesentlig for eksport. En rekke av de andre arbeider i byggeindustrien, som i distriktet i og omkring Porsgrunn har været og er særlig livlig.
Som representant for automobilindustrien har man Funnemarks Automobilfabrikk, hvis hovesspesialitet er omnibusser og rutebiler. Bedriften har hatt en rask utvikling og beskjeftiger nu omkring 70 mann.
Næringsmiddelindustrien er representert ved de to kjeksfabrikker, Oscar Andersens fabrikk og fabrikken «Marva» og av Porsgrunn Margarinfabrikk, som alle er i livlig virksomhet og leverer vel anskrevne produkter.
En rekke mindre, industrielle bedrifter, såsom mekaniske verkstedder, båtbyggerier, sagbruk o.fl. er i virksomhet og beskjeftiger et ikke ubetydelig antall personer.
I sammenheng med den industrielle virksomhet i byen må nevnes Skiensfjordens mekaniske fagskole. Denne landskjente læreanstalt, som i elevtall av 160, gir undervisning i teori og praksis i maskinteknikk og elektroteknikk. Den feiret nylig sitt 50-årsjubileum, og har i årenes løp utdannet et stort antall unge menn for det industrielle liv. Skolen anseelse og dens store søkning viser dens betydning som en verdifull faktor i vårt lands industri.
Hva kommunens stilling til industrien angår, så kan der i sin almindelighet uttales at den har hatt et våkent øie for det skifte som har funnet sted i byens bedriftsliv i det siste århundre. Man har innrettet sig på å møte de nye krav som man var klar over måtte følge med overgangen fra skibsfart til industri.
I 1901 fikk byen sitt elektrisitetsverk. Dette var dog av beskjedne dimensjoner og blev drevet med damp. Allerede i 1913 allierte Porsgrunn sig med nabokommunene Gjerpen og Solum om bygning av elektrisk kraftoverføring fra et av Telemarkens vannfall. Siden er flere fossefall kjøpt inn og to av dem er utbygget.
Dette interkommunale selskap som kalles Skiensfjordens kommunale Kraftselskap leverer nu over 30,000 kw. Selskapet var det første interkommunale kraftselskap. I motsetning til så mange av disse er Skiensfjordens komm. Kraftselskap en lønnsom og utviklingsdyktig bedrift. Samtidig leveres den elektriske energi til priser som er lavere enn de aller fleste steder i landet. Det er neppe formeget sagt, at Porsgrunns og distriktets kraftforsyning er lagt således tilrette at man fullt konkurransedyktig kan møte et hvilketsomhelst rimelig krav fra industriens side.
Likesom rikelig tilgang på billig energi er en av hovedbetingelsene for den industrielle utvikling, således er også vannforsyningen en viktig faktor. Også på dette felt har kommunen sørget for å kunne møte nutidens og fremtidens krav. I det nylig fullførte vannverk med tilliggende nedslagsfelt har byen sikret sig vann nok for en mangedobbelt befolkning, uten at særlig store utbygningsomkostninger vil behøves. Endelig skal nevnes som en av de avgjørende faktorer for en industriell utvikling, at Porsgrunn har store arealer av lett bebyggelige industritomter med lange strandlinjer mot en vel beskyttet havn.
Her som annet steds har tidene vært vanskelige. Stort sett har dog byens bedrifter klart å ride stormen av ved siden herav også modernisert og utviklet sine fabrikker. For øieblikket går praktisk talt alle industrier i byen for full drift og utsiktene fremover synes å være bedre enn de har været på flere år.
| Fra: Morgenbladet 28. januar 1936, s. 1. | |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |