Ellen Schrumpf

«en meget vigtig faktor i det kommercielle liv» - Iseksporten

De vigtigste Næringsveie, de, der betinge Porsgrunds Existence, ere fremdeles Skibsfarten og Trælasthandelen, hvortil i de senere Aar er kommet en Bedrift, der er bleven en meget vigtig Faktor i det kommercielle Liv, nemlig isexporten. 175

I 1880 slo byfogden fast at "Isexporten nu regnes til en af Porsgrunds fornemste Næringsveie." Fram mot slutten av mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet økte produksjon og eksport av is ytterligere.

Allerede i 1822 skal George Lefterwich, som var den første ishandleren i London, ha hentet norsk islast fra Brevik eller Larvik.177 Ikke mange år senere - i 1834 - gjorde brødrene Jørgen og Elias M. Flood det første forsøk på iseksport. I april dette året seilte skipper Jørgen Linnaae til London med eget skip, "Georg". I lasten hadde han en ladning is for firmaet "J. & E.M. Flood". Firmaet "M. T. Mathiesens Enke"skal også ha skåret is på Kirketjernet på Vestsida i slutten av 1840-årene.

Vi må så fram til 1850-årene før vi hører mer om iseksporten fra Porsgrunn. Da seilte noen porsgrunnsskuter med is til England. Det meste av iseksporten over Porsgrunn tolldistrikt ble da forhandlet av kjøpmenn i Brevik. Til å begynne med ble isen bare eksportert om vinteren og våren, og den ble lastet direkte fra dammene og over i skutene. Senere bygde eksportørene ishus for lagring av isen slik at den kunne eksporteres i en varmere årstid. Da var etterspørselen større og prisene høyere. For å unngå mest mulig svinn under lagringen hadde ishusene dobbelte vegger med sagflis mellom, og de lå oftest helt nede ved lasteplassen. Isblokkene ble sendt i renner fra dammene og ned til ishusene. På Vestsida gikk det en isrenne fra Klyvedammen, tvers over Vestregate og ned til ishusene som lå litt nedenfor den gamle dampskipsbrygga.177

Fra 1860-årene ble det ny vekst i iseksporten. Th. A. Holst bygde ishus på Frednes og startet isforretning i 1865, men den første ordentlige isforretning anla Fritz Trampe Flood på Bolvik i 1867. Isen ble skåret på Isdam. I 1872 ble "Bolvik Jernverk og Isforretning" overdratt til Fredrik Croft, og i 1882 satt Croft opp åtte ishus som rommet 7000 tonn is på Vold.178

Det største firmaet i isbransjen i 1870-årene var likevel "Vauvert & Høegh". Firmaet hadde flere isanlegg. Et anlegg ble anlagt i 1870 ved Orekås mellom Knarrdalstrand og Knappnæring, og i 1874 fikk firmaet et nytt anlegg på Røra ved Eidangerfjorden. Louis Vauvert var dessuten medeier i "Nauser Isforretning" som ble etablert i 1874, og som lå på Sagbakken i Langangsfjorden.179

Alt fra gårdbukere og håndverkere til trelasthandlere og skipsredere kastet seg etter hvert inn i ishandelen. I 1869 startet skipsreder Peter M. Petersen, kjøpmann Simon K. Høegh og bakermester Jacob Johannessen "Saltboden Isforretning" ute i Frierfjorden, og det samme året begynte en del gårdbrukere å skjære is på Klyvedammen. I 1872 anla trelasthandlerne Hans J. Gregersen og Edvard Erichsen et isbruk på Skjellebekk innerst i Voldsfjorden. Knud Versvig begynte iseksport i 1874 fra tjernet ved gården sin. Handelsfirmaet "Friis & Co" gikk inn i iseksporten, og det samme gjorde trelasthandler Charles Wells. Men på slutten av 1870-årene kom det et tilbakeslag i iskonjunkturene, og flere av firmaene gikk over ende. Det gjaldt både "Friis & Co" og "Vauvert & Høegh.180

Oppgangs- og nedgangstider for iseksporten

Grunnlaget for den norske iseksporten var et økende behov i europeiske byer for tilfredsstillende oppbevaring av matvarer. Når det gjaldt isproduksjon, hadde Norge av naturlige grunner et konkurransefortrinn. Rammebetingelsene for iseksporten var også en viktig faktor, og opphevelsen av Navigasjonsakten i 1849 ble et vendepunkt. Iseksporten økte med over 430 prosent fra 1846 til 1851, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet økte eksporten 30 ganger. Norsk iseksport kuliminerte i 1898. Da ble 554 000 tonn is eksportert fra Norge.181 Fra da av gikk isfarten tilbake. Norsk is kunne ikke lenger konkurrere med kunstis og moderne ismaskiner.

Også i et nasjonalt perspektiv ble iseksporten fra porsgrunnsdistriktet viktig. I årene fra 1866 til 1885 tok iseksporten fra distriktet seg kraftig opp og økte med hele 750 prosent! I denne perioden ble Porsgrunn en av de betydeligste iseksportørhavnene i landet. Men det var sterke svigninger i den lokale iseksporten kan vi se av statistikken.

ISEKSPORT FRA TOLLSTEDER I NORGE 1866-1885
  1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1885
Porsgrunn 2463 542 928 2497 550 547 2519 3189 4188 2288 18491
Drøbak 6665 4792 7145 12118 6170 8327 13432 15746 13186 8629 38612
Christiania 9794 1878 4438 6563 10298 7811 17044 21922 21648 12014 46608
Drammen 2928 118 1047 1367 - 202 1082 1393 1109 133 6433
Larvik 2831 5262 4579 4164 4843 4995 5235 5766 2523 8970 6034
Brevik 2874 545 2412 2004 2102 3589 4219 7640 9571 9070 37105
Kragerø 5952 6575 7634 11502 2711 7478 14300 13383 11779 10440 39667

Kilde: NOS (1872): C. No. 3, tabel no 19, NOS (1877): C. No. 3, tabel no 13, tabel no 19, NOS (1886): Tredie Række No. 18, tabel 13

Christiania, Drøbak, Kragerø, Larvik og Brevik var de største iseksporthavnene i landet. Deretter fulgte Porsgrunn og Drammen. Som region var Bratsberg iseksportfylket framfor noen. I femåret fra 1886 til 1890 sto fylket for 46 prosent av den totale norske eksporten av is til utlandet. Kragerø var den byen i fylket hvorfra det ble utskipet mest is, og deretter fulgte Brevik med Porsgrunn på tredjeplass.182

Fra 1870-årene fikk iseksporten for alvor betydning for næringslivet, og årene mellom 1872 og 1874 ble en høykonjunktur. I London betalte importørene 30 kroner per tonn is for sommerlevering, en svært god pris. Men - som vi har sett - kastet mange av byens næringsdrivende seg over isforretninger, og stor konkurranse førte til at lønnsomheten falt. Nedgangen på slutten av 1870-årene skyldtes generelle nedgangskonjunkturer og svikt i etterspørselen. Svikt i etterspørsel skyldtes delvis at det var kalde vintre i Europa. Likevel ble det gjennom hele 1870-tallet drevet isforretninger i stor målestokk. Isforretningene skaffet byens arbeidere beskjeftigelse og inntekter på ei tid da arbeidsfortjenesten ellers var lav.183

Men kalde vintre ute i Europa på slutten av 1870-årene ble avløst av milde vintre på begynnelsen av 1880-tallet. Mens man som regel kunne regne med adskillig oppsamling av "native" is (frosset naturlig i utlandet), var det ikke tilfelle vinteren 1881/82. Kunstig is hadde ennå ikke fått noen særlig utbredelse, så etterspørselen etter norsk is steg kraftig våren 1882. Prisene steg også til 20 kroner per tonn is i 1882. Men det var kraftige prissvingninger. I 1886 fikk ishandlerne bare kr. 2,70 for ett tonn is. På denne tida var det kommet kunstig is på markedet.184

I 1890-årene tok iseeksporten seg opp igjen, og mot slutten av århundret steg prisene. Gjennomsnittsprisen i femåret 1896-1900 var cirka fire kroner per tonn.185 Vinteren 1895/96 regnet man at i Solum, Eidanger og Bamble hadde nesten 1300 mann isarbeid i 20 til 25 uker. De skar 125 000 tonn is, og det fantes 52 isdammer og 101 ishus i de tre herredene til sammen. I 1894 ble det utført 150 000 tonn is til en verdi av nærmere en halv million kroner. Bratsberg sto da for litt over halvparten av hele Norges iseksport.186 Iseksporten gikk vesentlig til England og Holland og for en mindre del til Frankrike. Høsten 1885 ble det gjort forsøk med å sende en ladning is til Egypt, men forsøket ble temmelig mislykket.187

Lavkonjunkturene på slutten av 1870-årne hadde ført til en omorganisering av isforretningene. "Traag Iscompagnie" på Frierfjordens vestside ble i 1880 reogranisert som aksjeselskap med Johan Jeremiassen som hovedaksjonær og disponent. Selskapet ble nå byens største iseksportør. Isanlegget rommet 12 200 registertonn i 1900. I 1884 fikk Traag bygget et av byens første dampskip - "Traag" - spesielt beregnet på isfarten. Driften av Klyvedammen gikk også over til aksjeselskap, og i 1890-årene kom det nye isbruk på Folkvang innerst i Gunneklevfjorden og Sortebogen ved Frier. Ellers grodde det opp isbruk langs vestsida av Eidangerfjorden: På Dalen, Tangen, Ørvik, Eiklund, Heistad, Lunder, Skjelsviktangen, Østvedt og Øvald. Breviks store ishandler T. J. Wiborg startet også et isbruk i Knarrdalstrand.188 Ni isanlegg lå innenfor byens havneområde, og byen hadde en ikke ubetydelig skatteinntekt av utskipningsvirksomheten.189 I Langangen var det fra 1880-årene en betydelig iseksport med opp til 120 mann sysselsatt i isproduksjonen om vinteren.190

Figur x: Iseksport over Porsgrunn havn 1881-1910, tonn is etter årstall

Kilde: Beretning om den økonomiske Tilstand i Bratsberg Amt 1881-1885 (1888): 36, Beretninger om Amternes økonomiske Tilstand i Femaaret 1886-1890, Bratsberg Amt (1894): 27, Beretninger om Amternes økonomiske Tilstand i Femaaret 1891-1895, Bratsberg Amt (1899): 16, Beretning om den økonomiske Tilstand i Bratsberg Amt 1896-1900 (1903): 33, Beretning om den økonomiske Tilstand i Bratsberg Amt 1901-1905 (1909): 45, Beretning om den økonomiske Tilstand i Bratsberg Amt 1906-1910 (1915): 52.

Iseksporten over Porsgrunn tollsted kuliminerte først i 1906 - åtte år senere enn da det nasjonale vendepunket inntraff. I 1910 var det 67 ishus i de to herredene Eidanger og Solum, mens i 1915 var det bare 28 ishus igjen.191

Iseksporten gav sysselsetting til arbeiderbefolkningen i landdistriktene omkring Porsgrunn. Porsgrunnsrederne kunne dessuten dra nytte av isfarten ved å sette skipene sine inn her. Gunnar Knudsen var en av flere som benyttet seg av denne muligheten. Sammen med nevøen Christen Knudsen gikk han iinn i "Sortebogen Dam og Ishus" og fraktet is på egne skip.192

Utskipning av is om våren gav utfrakt til skip som ellers ville gått i ballast til England og Frankrike for å søke frakt. Det gjorde ishandelen lønnsom, selv med lave ispriser. Dessuten var arbeidslønningen lave i vinterhalvåret, og produksjonen krevde nesten ingen investeringer. Isen var en gave fra naturen. Det var også gunstig at innenfor denne næringen hersket andre konjunkturer enn konjunkturene innenfor trelasthandel og skipsfart. Iseksporten kunne fungere som motkonjunktur: Dårlige tider for skipsfart og trelast kunne være gode tider for iseksporten, og slik ble de negative utslagene av kria fra slutten av 1870-årene dempet. For eksempel kjempet trelasthandlere og skipsredere med fallende konjunkturer i årene 1882 til 1884, mens dette - på grunn av milde vintre i Europa - var kronår for ishandlerne. På den annen side: Iseksportens naturavhengighet førte til at denne næringsgrenen også hadde preg av hasardspill. Når kalde Europa ble rammet av kalde vintre, brant norske eksportører brant inne med islagrene sine.193

Iseksporten dempet altså utslagene av kria. På den annen side bidro ishandelen til å hale ut overgangen fra seil til damp. Helt opp til 1. verdenskrig kunne mindre seilskuter seile lønnsomt med is.194

Høye krav til isens kvalitet

Isen skulle holde god kvalitet, det vil si at den skulle være krystallklar. Man skulle kunne lese et brev gjennom den, het det. Hvis isen inneholdt snø, ble den porøs og fort råtten, noe som førte til stort svinn. Isen ble skåret i blokker på 60 ganger 60 centimeter og med en høyde på en fot. En slik blokk kunne veie 120 kilo, det gikk åtte blokker på et tonn og en vanlig pris per tonn var fem kroner. For bøndene utenfor bygrensa ble det lønnsomt å utnytte naturlige vann eller demme opp små bekkedrag. Om vinteren sto lange rekker av mannfolk på isdammene og skar is i snøvær og kulde med sine grovtannete issager. Og fra dammene rutsjet isbokkene langs lange renner ned til ishusene. Innlastingen om sommeren foregikk i et oppskrudd tempo; det måtte gå fort for å hindre smelting. Også seilasen over til markedet måtte gå fort; jo fortere jo mindre svinn. Det ble kappseilas over Nordsjøen, og det var ikke uvanlig å krysse strekningen på mellom tre og fem døgn.

Kilde: Joh. Tønnessen II (1957): 304-305.

Noter:

  1. Beretning om Amternes økonomiske Tilstand i Aarene 1876-1880, Bratsberg Amt (1884): 15.
  2. Jacob S. Worm-Müller (1935,1): 688.
  3. Joh. Tønnessen II(1957): 303.
  4. A. L. Coll (1902): 78.
  5. A. L. Coll (1902): 39.
  6. Joh. Tønnessen II (1957): 306-309.
  7. Jacob S. Worm-Müller (1935 I): 688-689.
  8. Beretninger om Amternes økonomiske Tilstand i Femaaret 1886-1890, bratsberg Amt (1894): 27.
  9. Beretning om Amternes økonomiske Tilstand i Aarene 1876-1880, Bratsberg Amt (1884): 20.
  10. Joh. Tønnessen II (1957): 305.
  11. Beretning om den økonomiske Tilstand i Bratsberg Amt i femaaret 1881-1885 (1903): 74.
  12. Joh. Tønnessen II (1957): 304.
  13. Beretning om den økonomiske Tilstand i Bratsberg Amt i femaaret 1881-1885 (1888): 37.
  14. Joh. Tønnessen II (1957): 306-309.
  15. Beretning om den økonomiske Tilstand i Bratsberg Amt i femaaret 1881-1885 (1888): 36.
  16. A. L. Coll (1902): 118.
  17. Beretning om den økonomiske Tilstand i Bratsberg Amt i femaaret 1906-1910 (1915): 52, i femaaret 1911-1915 (1925): 34.
  18. A. L. Coll (1902): 39.
  19. Joh. Tønnessen II (1957): 304.
  20. Joh. Tønnessen II (1957): 305.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Har du kommentarer til artikkelen "Iseksporten" som du har lyst til å la arbeidet med Porsgrunns historie få nytte av?
Da kan du sende en e-post til: Ellen Schrumpf

Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen