BokgløttUtgitt av Skoleetaten i Porsgrunn og Porsgrunn bibliotek |
Edvard Munch mistet moren sin tidlig og vokste opp med far, søsken og
en tante, morens søster. Tanten lærte barna å tegne, og lille Edvard tegnet
julekort og naboens hund, stuen ned til minste detalj, og kopier av kjente
malerier. Så ble storesøster Sophie syk, og døde etter noen måneder. Edvard
malte.
Han ble seksten år før han begynte på den tekniske skolen, med motvillige
planer om å bli ingeniør eller arkitekt. Med støtte fra tanten flyttet han over
til Tegneskolen. Han malte alt ned til minste detalj. Han skulle få bildene så
naturtro som mulig. Forandringen inntraff da han malte et bilde fra Sophies
dødsdag. Han ville få fram det bildet han hadde inni seg. Uklart fordi han
hadde tårer i øynene.
Om ikke samtiden var klar for kunst av denne art, innså man likevel talentet.
Edvard Munch fikk stipend og reiste til Paris. Han videreutviklet teknikken med
å male følelser, og ble etterhvert berømt, nærmest beryktet, for slik gikk det
da ikke an å male! Likevel vant han (som kjent) stor anerkjennelse etterhvert.
Egen familie skaffet han seg aldri, men han var glad i dyr, og bildene var
barna hans. De skulle leve lenge etter at han selv var borte.
Enkelt språk. God leselig skrift med luft mellom linjene.
Rikt illustrert med Munchs bilder, samt enkelte fotografier fra samtiden.
Fra barnehagealder til aldershjem. En all-alder bok.
Bildene er flettet inn i teksten og utfyller den. Det er
lett å se for seg barna som mister moren i tidlig alder, lærer å tegne av
tanten, og tegner seg gjennom hele oppveksten. Kunstneren selv trer levende
fram, forfatteren peker på detaljer i bildene og forklarer hva Munch kan ha
tenkt da han malte, hva som fikk ham til å male på denne måten.
Meget bra bok, og et fint supplement til "Kunst - og håndverksfaget" i Grunnskolen.