Anmeldelse av
Sandberg, Kristin: Hodejegere

Illustrert av Malgorzata Piotrowska
Aschehoug 1998. 46 s.
ISBN 82-03-24234-0. Kr.158,00

INNHOLD:

Klovnen jobber hos en feit skredder. Der skal han underholde kundene mens de venter. Han trives slett ikke med det. Han vil ikke være klovn, han har bare blitt det fordi familien hans har vært klovner de siste hundre årene.
En dag sier han stopp, han vil ikke lage ablegøyer resten av livet. Han rømmer ut et vindu og havner på fortauskanten der han forstyrrer alle de travle menneskene. Fra fortauskanten blir han feiet ned i kloakken der krokodiller og panserfisk er etter ham. Heldigvis redder han seg i land på ei gresslette. Der bor mormora hans i et tre. Av mormor lærer han at hvorfor er et bra ord, mens alltid og aldri er farlige ord. Mormor er på flukt fra hodejegerne, de som vil ha makt over hodene våre.
Hun rømmer videre mens klovnen må vente for å møte dem. Han blir venner med en rytter som alltid har hatt en stor sorg, og en rimsmed som alltid har båret en stor hatt.
Når hodejegerne endelig kommer, ser de tre vennene mange kjente i hodejegernes hær. Men klovnen stiller spørsmål hele tiden, og hver gang krymper hodejegernes hær litt. Og vennene vinner kampen mot hodejegerne.

SPRÅK OG LAYOUT:

Ganske små typer.
God linjeavstand.
Fargesterke illustrasjoner i en blandingsteknikk som passer godt.

ALDERSTRINN:

En form for allalders bok som antagelig er ment fra 8/9 år og oppover.

ANDRE OPPLYSNINGER:

Forfatteren har nok et budskap – om det å tenke selv -, men boka er heller vanskelig tilgjengelig. Den har noe eventyraktig over seg, men er ellers vanskelig å anbefale for noen.
Selv om budskapet er flott, fenger den ikke helt.