Hanne Irene Pettersen kaller seg HIP for å vise verden at det
er ikke synd på henne selv om hun er noe funksjonshemmet. Hun har
jobbet hardt hos logopeden og fysioterapeuten og kan klare seg bra for
det meste, men hun har vanskelig for å tro at gutter kan bli glad
i henne. Derfor holder hun seg mye hjemme hos Mamma og Simen, den lille
halvbroren hennes. Pappan hennes døde for lenge siden. Mamma giftet
seg igjen med Pappa til Simen, men har siden skilt seg fra ham.
Rune flytter inn hos sin bestemor, en nær nabo til HIP som bor
på en gård det er mening hun skal overta når hun bli
voksen. Rune er en kjekk gutt og er visst interessert i HIP.
Mattias, fetter til HIP, bor på nabogården. Han har alltid
vært som en bror for HIP. Guttene tar HIP med seg på kino og
diskotek inne i byen og HIP klarer å danse med Rune. Men hun
blir redd når hun synes hun gjenkjenner Eirik, pappa til Simen som
hun har all grunn til å være redd for.
På hjemveien blir de utsatt for et vanvittig forsøk på
å dytte bilen til Mattias utenfor veien. Flere skumle ting skjer
etter hvert, samtidig som vi lærer mer om HIP's oppvekst og ikke
minst om forholdet til stefaren.
Han var voldsomt sjalu på HIP, særlig etter at Simen ble
født. Omsider skjønner vi hvorfor Eirik måtte forlatte
hjemmet. Samtidig er Eiriks nærvær igjen meget farlig for HIP.
Etter et spennende og dramatisk høydepunkt i boken blir
alt bra og HIP kan tro på seg selv og ikke minst på Rune, igjen.
SPRÅK OG LAYOUT:
Mellomstor skrift. Bra med kapitler og avsnitt.
Lett å lese.
Bokmål
ALDERSTRINN:
Fra 12 år.
ANDRE OPPLYSNINGER:
Både en spennings- og kjærlighetsroman.
Samtidig beskrives hvordan en funksjonshemmet ungdom etter hvert klarer
å takle livet sitt.